Webinar om gjenreiste byer
Utviklingsnett på nett, 28. mai kl. 08.30 - 10.30
Riksantikvaren arrangerer webinar om gjenreiste byer
Siste verdenskrig førte til mange ødelagte byer i Norge. Allerede i juni 1940 ble kontoret Brente steders Regulering (BSR) opprettet. BSR var sentral i gjenreisningen, og har prega byutviklingen fram til i dag. Gjenreisningshus er historiske vitnesbyrd, og viktig kulturarv. Flere av de gjenreiste
områdene er med i Riksantikvarens NB!- register (Nasjonale interesser i by). Dette er byområder der byutviklingen må ta hensyn til gjenreisnings-arkitekturen. Slik preger fortsatt arbeidet i regi av Brente Steders Regulering byene i Norge.
Hvordan skal vi bygge stolthet for gjenreisningsbyene, 75 år etter krigens slutt? Hvordan ta vare på verdiene og forvalte dem på en god måte slik at historien kan fortelles til nye generasjoner? Riksantikvarens bystrategi trekker fram byenes særpreg og egenart som viktige hensyn å ta i byutviklingen. Hvordan kan byene som ble ødelagt under krigen, og som reiste seg av asken,
utvikles med utgangspunkt i sitt lokale særpreg? På webinaret skal vi høre hvordan det jobbes i noen av byene, gjennom strategier og virkemidler som tar utgangspunkt i gjenreisingshistorien. Vi skal se på bygningenes funksjon, farge, form og historiefortellende kraft!
Påmelding her: https://www.riksantikvaren.no/kalender/webinar-utviklingsnett-om-gjenreiste-byer/
Send skjema her
Momskompensasjon – Frist 1.mai
Vi minner om at frist for å sende inn søknad om momskompensasjon for 2019 til Landslaget for lokalhistorie er 1.mai 2020.
Skjema for innsending finner dere her: http://www.landslaget.org/index.php/2015-02-13-11-30-01/medlemsfordeler/momskompensasjon/sende-soknad
Ny utgåve av Heimen
Frå redaksjonen
Det fyrste Heimen-nummeret i 2020 held fram med den breidda redaksjonen ønskjer at tidsskriftet skal ha, både tematisk, periodisk og metodisk.
Anne Drageset tek føre seg gravskikkane i Hardanger i jarnalderen (500 f.Kr.–1050 e.Kr.). Gjennom ein analyse av heile 1500 graver har ho funne tre hovudskikkar, som blir jamførte med granskingar i dei tilgrensande regionane. Spørsmålet ho ønskjer å svare på, er om det kan identifiserast eit eige gravspråk, eller ein dialekt, for Hardanger.
Det regionale perspektivet pregar også Kari Lindbekk og Tomasz Opach sin artikkel om befolkningsutviklinga i Trøndelag frå 1866 til 1914. Gjennom ein omfattande demografisk analyse har dei kartlagt skilnadene mellom kommunane i Trøndelag både når det galdt utvandring og indre flytting. Eit sentralt spørsmål i drøftinga er korleis ein mobil arbeidsstyrke på jakt etter levebrød bidrog til næringsøkonomisk omstilling. Artikkelen er også eit interessant metodisk nybrotsarbeid ved den omfattande bruken av kart ikkje berre som illustrasjonar, men som sentrale analyseverktøy i historieforskinga.
Då Hans Try døydde i 1990, etterlet han seg fleire manuskript. Ein av tekstane, om det store bryllaupet på Reiersdal i 1820, prentar me i dette nummeret. Try brukar etterspelet etter det livlege bryllaupet som inngang til å sjå på styresmaktenes tiltak for å motarbeide «Overdaadighed» og «Luxus» mellom allmugen. Artikkelen er tilrettelagd av Bjørg Seland, som også har skrive ein introduksjon til artikkelen der ho set han i samanheng med forskingsarbeidet til Try. Kjeldene til Try er spora opp, og Seland gjer greie for korleis teksten er klargjort for publisering.
Sjølv har Seland arbeidd vidare med temaet til Try. Artikkelen hennar om samfunnsånd og sosial kontroll i norske bygdesamfunn tidleg på 1800-talet er den fyrste samla framstillinga av dei mange skriftlege avtalane (foreiningane) som vart inngått i norske bygder for å fremje sparsemd og måtehald. Hans Try reiste spørsmålet om slike avtalar var ein forlaupar for frivillig foreiningsliv i bygdene. Selands konklusjon etter å ha analysert innhaldet i og bakgrunnen for avtalane i kring 15 lokalsamfunn er at det er eit svakt grunnlag for ein slik teori. Artikkelen er eit viktig tilskot til forskinga på tilhøvet mellom allmuge og øvrigheit før og etter 1814.
Det er tre bokmeldingar i dette nummeret. Nils Olav Østrem melder A tale of a Fool? av Gudný Hallgrimsdóttir. I ein norsk lokalhistorisk samanheng gjev boka – og bokmeldinga – interessante innblikk i bruken av mikrohistorisk metode. To band av Soga om Sogn og Fjordane (2017) er melde tidlegare, og i dette nummeret kjem det meldingar av dei to banda som stod att. Knut Dørum skriv om band 1, Folk i fjordrike (før 1763) av Harald Endre Tafjord og Harald Krøvel, medan Steinar Aas melder band 4, Kraft og motkrefter (etter 1945) av Hege Roll-Hansen.
God lesnad!
Heimen kan leses her: https://www.idunn.no/heimen
Koronaminne - Memoar samlar munnlege bidrag
Ein historisk periode
Les mer og bidra her: http://www.memoar.no/korona
Ny utgave av Lokalhistorisk magasin
Påskeferie
Sekretariatet tar nå påskeferie og er tilbake 14.april.
En god påske ønskes alle fra sekretariatet.
Informasjon om krisepakken til idrett, kultur og frivillighet
- Arrangører som har avlyst eller stengt sine arrangementer som følge av råd eller pålegg fra myndighetene i forbindelse med koronaviruset vil få kompensert netto tapte billettinntekter og deltakeravgifter samt eventuelle merutgifter som følge av avlysningen eller stengingen.
- Arrangører som har utsatt sine arrangement som følge av råd eller pålegg fra myndighetene i forbindelse med koronaviruset vil få kompensert eventuelle merutgifter som følge av utsettelsen.
- Arrangører med hovedvirksomhet i Norge.
- Arrangører i frivillighets- og idrettssektoren som var registrert i Frivillighetsregisteret før 5. mars 2020. Dersom du ikke er registrert i Frivillighetsregisteret skal du søke hos Kulturrådet, dersom du oppfyller vilkårene i ordningen de forvalter.
- Arrangører som er under konkursbehandling,kan ikke søke om kompensasjon.
- Arrangementet var planlagt avholdt i Norge i perioden fra og med 5. mars til og med 30. april 2020.
- Arrangementet ville ha vært åpent for allmennheten.
- Tapte inntekter fra planlagt salg av mat og drikke.
- Tapte reklame/sponsorinntekter.
- Kostnader laget eller organisasjonen hadde hatt uavhengig av om arrangementet ble avlyst, stengt eller utsatt.
- Arrangementer som ikke er åpne for allmennheten.
- Arrangementer som organisasjone ikke selv skulle arrangere.
- Tapt billettinntekt og deltakeravgift eller merutgifter som i den gjeldende perioden samlet utgjør mindre enn 25.000 kroner for arrangøren.
- Arrangører som mottok 60 prosent eller mer av sine inntekter fra offentlige tilskudd i 2019, har ikke rett til kompensasjon etter denne forskriften.
Markeringen av Landslagets hundreårsjubileum blir utsatt
Koronaviruset i Norge - fortell for ettertiden
- Hvordan er din hverdag blitt påvirket?
- Hvordan har du endret din egen adferd og oppførsel?
- Hva tenker du om tilstanden i samfunnet akkurat nå?
- Og hvordan ser du for deg fremtiden?
Ny søknadsrunde på midler fra Lokalhistorie i skolesekken
