• sekretariat@landslaget.org
  • Telefon: 950 39 727

Blogg/nyheter

Utvandringsjubileet 2025

nov 27 2023
Hva kan historielagene bidra med i Utvandringsjubileet 2025 og hvor finner vi samarbeidspartnere?
 
Den første organiserte utvandringen fra Norge fant sted i 1825 da skipet Restauration dro fra Stavanger til Amerika med 52 norske emigranter. I løpet av de neste 200 årene utvandret 900 000 nordmenn. Bølgen av norsk utvandring har bidratt til utveksling og utvikling av historie, kultur, samfunn og økonomi på tvers av nasjonsgrenser og befolkningsgrupper. Mange historielag er tett på familier med slekt i Amerika. En 200-års markering gir anledning til å blåse støv av gamle Amerikabrev og kanskje fornye bekjentskapet med utvandrede slekter.
 
Den nasjonale markeringen blir koordinert av Norsk utvandrermuseum i tett samarbeid med flere norskamerikanske organisasjoner. Det norske prosjektarbeidet ledes av en styringsgruppe med Tora Aasland som leder. Selve prosjektgruppen har nær 80 medlemmer. Her er det både organisasjoner og enkeltpersoner. Landslaget for Lokalhistorie er representert ved nestleder Kari Stumberg Omholt. Du kan lese mer om Utvandrerjubileet her https://utvandrermuseet.no/2025jubileum/om-jubileet
 
Teksten under er en del av et innlegg holdt på møtet for Utvandrerjubileet 2025 ved Norsk folkemuseum den 21. november. 2023. 
Historielagene er en grasrotorganisasjon som har vokst opp av lokalmiljøene, de har lokal kunnskap, kjenner folk og er gode på både bebodde og fraflyttede husmannsplasser.  Og mange steder vet de hvem som har slekt i Amerika. De har hørt om amerikabrev og vet hvem som har hatt besøk av slekt fra over there. 
Kirkebøker og utreiseprotokoller er lett tilgjengelig på Digitalarkivet. Historielagene kan skaffe seg en oversikt over hvem som reiste hvor. Hvordan var forholdene på hjemstedet og hvor dro de? Hadde de allerede slekt i Amerika som de reiste til? Hva eller hvem inspirerte dem til å dra? 
Det er spennende å forsøke å følge enkeltskjebner. Alle som driver slektsgransking i organiserte lag har fått spørsmål fra Amerika om slekt i The old Country. I mitt lokale historielag, Idd og Enningdalen har vi i et par år hatt god kontakt med etterkommere etter utvandrede iddinger. I sommer var Jack og Susan Carlson fra Camp Sherman i Oregon på besøk. De ville treffe firmenninger i Halden og besøke stedene forfedrene hadde bodd. Jeg kjørte dem rundt i bygda og det var faktisk ganske rørende å se de legge handa på husveggen til en falleferdig husmannsplass hvor oldemor var født. Jack kunne et par ord på norsk. Et av disse hadde han lært av sin bestemor og det var Gamlelandet
 
Det er sikkert mange av dere som har slekt i Amerika. Har dere kontakt? Er de mulig å tenke seg at en del av markeringen i 2025 kunne være et slektstreff, enten her eller der? Familiehistoriene til utvandrede slekter bør fortelles. 
 
For å lage en markering rundt utvandrerjubileet har vi i Østfold historielag tatt kontakt med Slekt og Data i Østfold. Jeg regner med at det blir etablert en arbeidsgruppe sammen med dem for å jobbe med dette. Vi kunne tenke på et seminar og da ville det være naturlig å få med noen som har innvandret til Norge. 
Utvandrerhistorien er ganske ulik fra nord til sør, og fra øst til vest i Norge. Dermed blir konsekvensene for lokalmiljøene også forskjellige. Men en ting er felles. De som klarte seg sånn noenlunde sendte penger og presanger hjem. Bare det er tema for et eget prosjekt: Hva har dere fått fra Amerika? Da jeg begynte i første klasse på folkeskolen kom det ei jente som hadde på seg en helt usannsynlig fin kjole som var knall gul. Noe sånt hadde jeg aldri sett men mamma visket til meg at den kom fra Amerika. Hele barndommen trodde jeg at alt som kommer fra Amerika er veldig fint.
En spennende side av emigrasjonen er å se nærmere på hvordan enkeltpersoner klarte seg i Amerika. Vi hører ofte om suksesshistorier, men det var mye sult, sykdom, død og elendighet, særlig de første tiårene av utvandringen. 
 
Det er tydelige paralleller mellom nordmenns utvandring i Amerika og den innvandringen som nå foregår i Norge. Fra Norge reiste de fra ufrihet i gudsdyrkelse og konflikt med kirken, skrinne levevilkår i håp om et bedre og friere liv. Likevel ble nye norske kirkesamfunn i Amerika ganske konservative. Og inn til Norge kommer både folk som flykter fra politisk og religiøs ufrihet og som ønsker seg et liv i et land som har fordelaktige levevilkår. Europa har nå fått samme rolle for folk fra Østen og Afrika som Amerika tidligere hadde for europeere, og Norge er et av de mest attraktive landene å reise til. Men mange innflyttere tviholder på sin gamle kultur. Nordmenn burde kjenne seg igjen i innvandringen som skjer til vårt land. 
 
Historielagene kan ikke være historieløse. I det norske Amerika, hvis det er lov å si det, ble det viktig med kirker og norske trossamfunn. Det samme opplever vi gjelder for våre nye landsmenn. De har det på samme måte som nybyggere hadde i Amerika. De har behov for et sted å samles for å utøve sin religion. 
Vi bør spørre innvandrere hvorfor konservering av egen kultur og leveregler er viktig for dem når omgivelsene er nye. Hvilke tilpasningsproblemer møter de? De er kommet for å bli, men hvorfor er mange redde for å bli for norske? Det var vanlig at utflyttede nordmenn sendte penger hjem. Det er også veldig vanlig at pakistanere sender penger fra Norge til Pakistan. 
Et forslag til prosjekt for lokale historielag kan være: Hva ble konsekvensene av utvandringen fra vårt distrikt? I Østfold kom ikke utvandringen skikkelig i gang før etter den amerikanske borgerkrigen og Østfold historielag har laget et register over utvandrere fra alle kommuner i Østfold. Oversikten ligger på nb.no. I en slik oversikt er det selvsagt mange som ikke er med, for eksempel de som hoppet av da de var mannskap på norske båter. 
 
Nasjonalbiblioteket er for øvrig en selvsagt samarbeidspartner med alt sitt materiale og all sin kunnskap. Veldig mye utvandrerlitteratur er tilgjengelig på nb.no.  Den 4 desember arrangerer Nasjonalbiblioteket i samarbeid med Universitetet i Oslot seminaret Transatlantic Crossings- Emigrasjon og demokrati i Norden. Som en del av programmet, som også vil bli strømmet på NBs nettsider, vil flere ansatte ved Nasjonalbiblioteket vil holde innlegg om Utvandringens spor- norsk-amerikansk materiale i Nasjonalbibliotekets samling.
 
Som dere vet var det både familieutvandring og fra enkelte bygder reiste mange unge menn. Det fikk konsekvenser der det ble langt mellom passende ungkarer å gifte seg med. Befolkningsveksten stagnerte og utviklingen på bygda stoppet opp. 
Amerikafeberen gikk i bølger som toppet seg hver gang det kom amerikabrev til bygda. Brevene ble ofte kopiert og skrevet av for at flere skulle få lese dem. Finnes det amerikabrev i lokalmiljøet, er det en skatt å jobbe videre med. Kanskje finnes det fotografier også. 
Dette interessante prosjektet har muligheter for alle, grip tak i det som er tilgjengelig og hold kontakten med slekta, det er givende.
 
Nestleder Kari Stumberg Omholt, Landslaget for Lokalhistorie.
Read 155 times
Rate this item
(0 votes)

Vi er også tilstede på Facebook. Besøk gjerne våre sider der.

Kontakt oss

  • Adresse: Bispegata 9b, 7012 Trondheim
  • Telefon: 950 39 727
  • Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Bruk av informasjonskapsler

Denne nettsiden bruker informasjonskapsler (cookies) for statistikk og for å kunne gi deg en god leseopplevelse.

Informasjon