• sekretariat@landslaget.org
  • Telefon: 950 39 727

Blogg/nyheter

mandag, 27 november 2023 09:36

Utvandringsjubileet 2025

Hva kan historielagene bidra med i Utvandringsjubileet 2025 og hvor finner vi samarbeidspartnere?
 
Den første organiserte utvandringen fra Norge fant sted i 1825 da skipet Restauration dro fra Stavanger til Amerika med 52 norske emigranter. I løpet av de neste 200 årene utvandret 900 000 nordmenn. Bølgen av norsk utvandring har bidratt til utveksling og utvikling av historie, kultur, samfunn og økonomi på tvers av nasjonsgrenser og befolkningsgrupper. Mange historielag er tett på familier med slekt i Amerika. En 200-års markering gir anledning til å blåse støv av gamle Amerikabrev og kanskje fornye bekjentskapet med utvandrede slekter.
 
Den nasjonale markeringen blir koordinert av Norsk utvandrermuseum i tett samarbeid med flere norskamerikanske organisasjoner. Det norske prosjektarbeidet ledes av en styringsgruppe med Tora Aasland som leder. Selve prosjektgruppen har nær 80 medlemmer. Her er det både organisasjoner og enkeltpersoner. Landslaget for Lokalhistorie er representert ved nestleder Kari Stumberg Omholt. Du kan lese mer om Utvandrerjubileet her https://utvandrermuseet.no/2025jubileum/om-jubileet
 
Teksten under er en del av et innlegg holdt på møtet for Utvandrerjubileet 2025 ved Norsk folkemuseum den 21. november. 2023. 
Historielagene er en grasrotorganisasjon som har vokst opp av lokalmiljøene, de har lokal kunnskap, kjenner folk og er gode på både bebodde og fraflyttede husmannsplasser.  Og mange steder vet de hvem som har slekt i Amerika. De har hørt om amerikabrev og vet hvem som har hatt besøk av slekt fra over there. 
Kirkebøker og utreiseprotokoller er lett tilgjengelig på Digitalarkivet. Historielagene kan skaffe seg en oversikt over hvem som reiste hvor. Hvordan var forholdene på hjemstedet og hvor dro de? Hadde de allerede slekt i Amerika som de reiste til? Hva eller hvem inspirerte dem til å dra? 
Det er spennende å forsøke å følge enkeltskjebner. Alle som driver slektsgransking i organiserte lag har fått spørsmål fra Amerika om slekt i The old Country. I mitt lokale historielag, Idd og Enningdalen har vi i et par år hatt god kontakt med etterkommere etter utvandrede iddinger. I sommer var Jack og Susan Carlson fra Camp Sherman i Oregon på besøk. De ville treffe firmenninger i Halden og besøke stedene forfedrene hadde bodd. Jeg kjørte dem rundt i bygda og det var faktisk ganske rørende å se de legge handa på husveggen til en falleferdig husmannsplass hvor oldemor var født. Jack kunne et par ord på norsk. Et av disse hadde han lært av sin bestemor og det var Gamlelandet
 
Det er sikkert mange av dere som har slekt i Amerika. Har dere kontakt? Er de mulig å tenke seg at en del av markeringen i 2025 kunne være et slektstreff, enten her eller der? Familiehistoriene til utvandrede slekter bør fortelles. 
 
For å lage en markering rundt utvandrerjubileet har vi i Østfold historielag tatt kontakt med Slekt og Data i Østfold. Jeg regner med at det blir etablert en arbeidsgruppe sammen med dem for å jobbe med dette. Vi kunne tenke på et seminar og da ville det være naturlig å få med noen som har innvandret til Norge. 
Utvandrerhistorien er ganske ulik fra nord til sør, og fra øst til vest i Norge. Dermed blir konsekvensene for lokalmiljøene også forskjellige. Men en ting er felles. De som klarte seg sånn noenlunde sendte penger og presanger hjem. Bare det er tema for et eget prosjekt: Hva har dere fått fra Amerika? Da jeg begynte i første klasse på folkeskolen kom det ei jente som hadde på seg en helt usannsynlig fin kjole som var knall gul. Noe sånt hadde jeg aldri sett men mamma visket til meg at den kom fra Amerika. Hele barndommen trodde jeg at alt som kommer fra Amerika er veldig fint.
En spennende side av emigrasjonen er å se nærmere på hvordan enkeltpersoner klarte seg i Amerika. Vi hører ofte om suksesshistorier, men det var mye sult, sykdom, død og elendighet, særlig de første tiårene av utvandringen. 
 
Det er tydelige paralleller mellom nordmenns utvandring i Amerika og den innvandringen som nå foregår i Norge. Fra Norge reiste de fra ufrihet i gudsdyrkelse og konflikt med kirken, skrinne levevilkår i håp om et bedre og friere liv. Likevel ble nye norske kirkesamfunn i Amerika ganske konservative. Og inn til Norge kommer både folk som flykter fra politisk og religiøs ufrihet og som ønsker seg et liv i et land som har fordelaktige levevilkår. Europa har nå fått samme rolle for folk fra Østen og Afrika som Amerika tidligere hadde for europeere, og Norge er et av de mest attraktive landene å reise til. Men mange innflyttere tviholder på sin gamle kultur. Nordmenn burde kjenne seg igjen i innvandringen som skjer til vårt land. 
 
Historielagene kan ikke være historieløse. I det norske Amerika, hvis det er lov å si det, ble det viktig med kirker og norske trossamfunn. Det samme opplever vi gjelder for våre nye landsmenn. De har det på samme måte som nybyggere hadde i Amerika. De har behov for et sted å samles for å utøve sin religion. 
Vi bør spørre innvandrere hvorfor konservering av egen kultur og leveregler er viktig for dem når omgivelsene er nye. Hvilke tilpasningsproblemer møter de? De er kommet for å bli, men hvorfor er mange redde for å bli for norske? Det var vanlig at utflyttede nordmenn sendte penger hjem. Det er også veldig vanlig at pakistanere sender penger fra Norge til Pakistan. 
Et forslag til prosjekt for lokale historielag kan være: Hva ble konsekvensene av utvandringen fra vårt distrikt? I Østfold kom ikke utvandringen skikkelig i gang før etter den amerikanske borgerkrigen og Østfold historielag har laget et register over utvandrere fra alle kommuner i Østfold. Oversikten ligger på nb.no. I en slik oversikt er det selvsagt mange som ikke er med, for eksempel de som hoppet av da de var mannskap på norske båter. 
 
Nasjonalbiblioteket er for øvrig en selvsagt samarbeidspartner med alt sitt materiale og all sin kunnskap. Veldig mye utvandrerlitteratur er tilgjengelig på nb.no.  Den 4 desember arrangerer Nasjonalbiblioteket i samarbeid med Universitetet i Oslot seminaret Transatlantic Crossings- Emigrasjon og demokrati i Norden. Som en del av programmet, som også vil bli strømmet på NBs nettsider, vil flere ansatte ved Nasjonalbiblioteket vil holde innlegg om Utvandringens spor- norsk-amerikansk materiale i Nasjonalbibliotekets samling.
 
Som dere vet var det både familieutvandring og fra enkelte bygder reiste mange unge menn. Det fikk konsekvenser der det ble langt mellom passende ungkarer å gifte seg med. Befolkningsveksten stagnerte og utviklingen på bygda stoppet opp. 
Amerikafeberen gikk i bølger som toppet seg hver gang det kom amerikabrev til bygda. Brevene ble ofte kopiert og skrevet av for at flere skulle få lese dem. Finnes det amerikabrev i lokalmiljøet, er det en skatt å jobbe videre med. Kanskje finnes det fotografier også. 
Dette interessante prosjektet har muligheter for alle, grip tak i det som er tilgjengelig og hold kontakten med slekta, det er givende.
 
Nestleder Kari Stumberg Omholt, Landslaget for Lokalhistorie.
fredag, 24 november 2023 10:55

Nettsidene under ombygging

Landslagets nettsider er fortiden under ombygging og vil derfor ikke bli gjevnlig oppdatert. Vi gleder oss til de nye sidene kommer på plass!

Slik får du tilgang til sperret materiale på nb.no (Nasjonalbiblioteket)

Logg inn her: https://www.nb.no/auth/login.html?returnTo=https://www.nb.no/search

  1. Du må være innlogget med bank-ID, kodebrikke eller tilsvarende.
  2. Under Hjelp og informasjon velger du utvidet tilgang til Nettbiblioteket.
  3. Velg første alternativ: Besøker biblioteket ditt og søker om tilgang, eventuelt søker hjemmefra.
  4. Når feltet for å skrive inn bibliotek dukker opp skriver du pubog trykker Send inn
  5. Tjenesten er åpen 9-19 på hverdager og 10-15 lørdager.
  6. Så må du vente på svar via epost.

Lykke til.

Hilsen Landslaget for Lokalhistorie

Styret v/ Kari Stumberg Omholt

LLH logo blå kopi

mandag, 25 september 2023 11:22

Til ungdommen

Prosjekter som har fått støtte “Til ungdommen”

Tildelinger høsten 2022

Gaular Sogelag

Gaular sogelag i Sunnfjord kommune mottok våren 2022 støtte for utvikling av prosjektet Fortiden forteller. Prosjektet består av en lokalhistorisk veiviser, og en kulturhistorisk løype med QR-koder som visualiserer tettstedet Sande slik det så ut i tidligere tider. Prosjektet er utarbeidet for de lokale ungdomsskolene.

Prosjektet har blitt utarbeidet i samarbeid med Fjordane lokallag av Fortidsminneforeningen. Utgangspunktet for prosjektet var Sogelagets adventskalendere for 2020, 2021 og 2022. Disse kalendrene fortalte og viste bilder fra 24 historiske steder i de tre historiske sognene i Gaular: Sande, Bygstad og Viksdalen. Dette dannet utgangspunkt for lokalhistoriske veivisere for de de tre sognene, som har blitt tatt i bruk i undervisning våren og sommeren 2023 på ungdomsskolen. Her inngikk forberedelser, omvisning og gruppearbeid for elevene. Fremover planlegger sogelaget å engasjere elevene i 8. trinn til å finne bilder og annen informasjon om steder i lokalområdet som kan legges inn i programmet Fortiden forteller.

Det digitale vandringsspillet i Sande har seks stoppesteder, hvor elevene skanner skilt med QR-koder, og får oppleve en digital gjenskaping i 3D av hvordan stedet så ut i gamle dager. Blant stoppesteder inngår to ulike bruer, en klokkergård og historiske sentra i bygda. Disse modelleringene er gjenskapt på bakgrunn av fotografier, og programmert, før de er lagt inn i nettsiden. Disse kan sees på prosjektets nettsidehttps://fortidenforteller.no. Videre planlegger Sogelaget å sette opp permanente skilt på hvert sted, og å utvide vandreløypa.

Memoar

I Bergen gjennomførte Memoar prosjektet “VÅR ARENA- Kultursenteret" våren 2023, i samarbeid med Bergen internasjonale kultursenter og Vestland innvandrerråd.

Prosjektets formål var å skape dokumentasjon og formidling til unge voksne om historia til Bergen internasjonale kultursenter. Mange av de som er tilknyttet dette senteret har minoritetsbakgrunn, og Memoars prosjekt gikk ut på å innhente livshistorien til noen av disse personene gjennom muntlig historie intervju om levd liv. Memoar gjennomførte 12 intervju, hvor en egen nettside med intervjuene er tilgjengeliggjort som en del av prosjektet. Memoar gjennomførte også et eget kurs og workshop i muntlig historie, og omtrent halvparten av intervjuene ble utført av opplærte kursdeltakere. I mai 2023 presenterte Memoar resultatene i prosjektet i eget seminar.

Etter samtykke fra intervjuobjektene har alle intervjuene blitt publisert og tilgjengeliggjort i egne “personsider” på memoar.no. Der er videoplattformen Vimeo tatt i bruk. For senere bruk i formidling er råmaterialet oversendt Vestnorsk utvandringssenter, som vil bruke det til framtidig bruk i en utstilling.

Tildelinger våren 2023

Tingvoll historielag

Tingvoll historielag har utviklet et prosjekt for videregående skole i samarbeid med Tingvoll Museum og Atlanten videregående skole i Kristiansund. Vg2 Elevene ved skolen reiser på ekskursjon til Tingvoll, hvor eldre historie rammes inn fra bronsealder til middelalder gjennom besøk til hellemalingsfelt, middelalderkirke og til Tingvoll museum.

Elevene begynner dagen med omvisning i middelalderkirken Tingvoll kirke med et medlem av Tingvoll historielag. Deretter besøker de det som er Skandinavias største hellemalingsfelt på Hånnhammeren, med omvisning av arkeolog og en av lektorene ved Atlanten vgs. Ved Tingvoll museum blir elevene møtt med et foredrag der forhistorie og middelalderen på Tingvoll blir kontekstualisert i en større sammenheng. Her får også elevene prøve ut aktiviteter som å prøve å slå og gni ild, og å skyte med langbue.

Undervisningsopplegget er knyttet opp til kompetansemål for eldre historie. Et mål ved ekskursjonen er å skape interesse for lokalhistoriske tema til elevene skal skrive semesteroppgave i lokalhistorie som elever på Vg3. Her ønsker laget å tilrettelegge for elevene i arbeidet med dette, for eksempel ved undersøkelser av middelalderkirka på Tingvoll. Undervisningsopplegget har allerede vært prøvd ut på enkelte klasser, og de har fått gode tilbakemeldinger så langt.Historielaget ønsker også å lage en kort film om dette tilbudet og prosjektet, som kan brukes til innsalg overfor andre skoler og til fylkeskommunen. Prosjektet fikk 60 000 kr i støtte fra Landslaget for lokalhistorie.

Namsos Bys historielag

I Namsos har Namsos Bys historielag utarbeidet et undervisningsopplegg for videregående skole i samarbeid med Norsk Sagbruksmuseum, Namdalsmuseet, Saemien Sitje- Sørsamisk museum og kultursenter, og Olav Duun videregående skole. Dette undervisningsopplegget er rettet mot alle elever ved studiespesialisering på Olav Duun. Opplegget vil i første omgang gjennomføres som et pilotprosjekt rettet mot én utvalgt klasse ved studieforberedende program. Det er planlagt som et prosjekt for alle de tre årene ved skolen, med ekskursjoner til museer og natur i Namdalen og ved Namdalskysten. Tema for undervisningen gjennom de tre årene er ressursbruk for Vg1, skogens ressurser for Vg2 og livet ved vann for Vg3.

På Vg1 møter elevene temaet ressursbruk gjennomekskursjoner og aktiviteter i nærområdet. Det omfatter et besøktil en planteskole, landskapsanalyse på tur i nærområdet, og vurdering av elva Namsens betydning for det lokale ressursgrunnlaget og bosetning. En annen ekskursjon går til Norsk Sagbruksmuseum. Undervisningsopplegget for Vg1 rommerlæringsmål fra norsk, naturfag, geografi og samfunnskunnskap. For eksempel vedsagbruksmuseet hvor de får i oppgave å arbeide i arkivet med å lage en bildeforteling om sagbruksliv og utnyttelse av ressurser. Der vil elevene vil også få i oppgave å utarbeide en informasjonsfilm om skogens ressurser.

Tema for Vg2 er skogens ressurser. Undervisningsopplegget dette studieåret integrerer undervisningsfagene norsk, eldre historie, engelsk, kroppsøving og programfag. Elevene drar på ekskursjon til Namdalsmuseet der undervisningen tar for seg Namsos bys grunnleggelse og næringsgrunnlag som trelastby. Der vil elevene lære om byens europeiske handelsforbindelser og lokalt ressursgrunnlag for næring og befolkningsutvikling. I løpet av dette skoleåret skal elevene også få praktisk erfaring med tømmerhogst. Elevene får være med ut i skogen og observere moderne skogbruk, og kanskje selv få prøve motorsag. I skogen vil de óg få prøve ut eldre utstyr og metoder for tømmerhogst. Som en del av utfarten til skogen får elevene også lære om skogsarbeidernes kosthold, med smakebiter.

Havet, og livet ved vann er tema for undervisningsopplegget og ekskursjonene ved Vg3. I dette skoleåret reiser elevene blant annet til Grong videregående skole og deres sportsfiskelinje. I løpet av dette året er det også planlagt et besøk til Saemien Sitje i Snåsa, med undervisning og innføring i samiske fisketeknikker, og ulike metoder for konservering av fisk. I tillegg skal elevene reise til museet Norvegr i Røyrvik der undervisningen tar for seg kystsamfunn og båtliv.

Den tredje ekskursjonen for Vg3 elevene er en reise til øysamfunnet Sør-Gjæslingan på Namdalskysten. Fiskeværet med øyer, holmer og skjær innbyr til naturopplevelser, og utfoldelse i vann. Undervisningen er her rettet mot sammenligninger mellom fortidens havbruk og ressursbruk og industri i dagens Namsos. I tillegg knyttes undervisningen opp mot norsk-faget, hvor Olav Duuns litteratur får gjenklang i den natur, de levekår og liv i naturen man finner i dette området.Prosjektet fikk 60 000 kr i støtte fra Landslaget for lokalhistorie.

Raumnes historielag

I Nes kommune har Raumnes historielag i samarbeid med filmfotograf Ola Kaldal-Key og Nes bibliotek, utviklet et undervisningsopplegg for å presentere lokalhistorie i videoformat. Der skal elever ved ungdomsskolen i Vormsund få lage film med lokalhistorisk materiale og innhold. Undervisningsopplegget har sitt utspring i et eksisterende samarbeid mellom Raumnes historielag og Nes bibliotek. Historielaget har digitalisert sin database med bilder, og denne er gjort tilgjengelig på bibliotekets nettsider.

I prosjektet får ungdomsskoleelevene filme lokalhistorie i samarbeid med filmfotograf Kaldal-Key. Dette vil skje med involvering og medvirkning fra ungdommenes side, og i samarbeid med biblioteket, historielaget og bibliotekets venneforening. Høsten 2023 skal elevene ved Vormsund filme flere av arrangementene “Fredagspåfyll” på biblioteket. Fredagspåfyll er timeslange foredag som holdes på biblioteket ca. 3 ganger i måneden, med inviterte foredragsholdere.

Tema for foredragene spenner over en rekke tema i kunst og kultur, litteratur og samfunnsaktuelle emner. I tillegg skal elevene få lage et utvalg videosnutter som kan legges ut Youtube eller andre digitale videoplattformer. I denne oppgaven får elevene selv velge ut hva de vil jobbe med blant en liste over ideer til historiske emner. Prosjektet fikk 50 000 kr i støtte fra Landslaget for lokalhistorie.

Sagene Torshov historielag

I samarbeid med Arbeidermuseet har Sagene Torshov historielag laget fotoutstillingen «Verdens kuleste nabolag», som har stått utendørs på Gråbeinsletta på Sagene i august og september. Fotoutstillingen tok utgangspunkt i en kåring av verdens 49 kuleste nabolag i magasinet TimeOut i 2021, der Sagene havnet på 21 plass. Kåringen fremhevet Sagenes unike karakter, historiske bygg, koselige kafeer og resultanter og store parker, samt bydelenes nygotiske kirke. Fotoutstillingen er en utendørs utstilling som har vært på vandring i bydelen, og kan sees på Gråbeinsletta fram til 21. september, og deretter andre steder i bydelen høsten 2023.

I forlengelse av denne utstillingen, som også skal vises ved Arbeidermuseet i Oslo, har Sagene Torshov historielag utarbeidet en tilsvarende ungdomsutgave av prosjektet fra høsten 2023 som retter seg mot elever fra 5.trinn-10.trinn bosatt i bydelene Sagene og Torshov. Her ønsker man å involvere yngre generasjoner, og få deres meninger og perspektiv på hva som gjør bydelen til en kul plass å være. De etterspør fotografi, og elevene får utdelt engangskamera. Elevene kan også komme andre bidrag i form av korte historier, noveller, eller dikt. Som en del av prosjektet har man også premier for de beste bilder og historier. Elevenes bidrag stilles ut i Arbeidermuseet i Oslo. Prosjektet fikk 30 000 kr i støtte fra Landslaget for lokalhistorie.

Romerike historielag

Romerike historielag har jobbet iherdig med å utarbeide digitalhistoriske vandringsspill for elever ved ungdomsskoler og videregående skole i regionen. Utgangspunktet for å utforme digitalhistoriske vandringsspill har vært et ønske for Romerike regionlag om å kunne nå ut og skape engasjement for lokalhistorie blant ungdom. Romerike historielag har fått de fleste lokallagene sine med på prosjektet som fikk 60 000 kr i støtte fra Landslaget for lokalhistorie. Gjennom vandreruter i lokalområdet får elevene kunnskap om lokalhistorie og kulturminner ute i naturen, i sitt nærmiljø i et engasjerende spillformat. De digitale vandringsspillene er utviklet av læringsspillplattformen Wittario. Hvert lag utformer det lokalhistoriske undervisningsopplegget og deretter blir det laget et spill på spillplattformen til Wittario som kombinerer mikrolæring med spill, aktivitet og bevegelse.

Elevene skal ut å gå i sitt nærområde, blant historisk interessante områder og kulturminner. Ved hjelp av en mobiltelefon eller nettbrett kan de finne poster, få nærkontakt med historien, besvare spørsmål, opptjene poeng og konkurrere med andre spilldeltagere. Vandrerutene er stedstilpasset de ulike lokalsamfunnene på Romerike. I den generelle Læreplanens kapittel 1.2 Identitet og kulturelt mangfold stadfester at «Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap». Prosjektet svarer også på de sidene av læreplanen som omhandler delen av læreplanen om Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og Folkehelse og livsmestring.

Blaker og Sørum historielag

Blaker og Sørums digitalhistoriske vandringsspill er rettet mot ungdomstrinnet og elever på videregående skole Vg2 og Vg3 i Lillestrøm kommune. Vandrerruten for Blaker og Sørum sitt spill går langs Glomma. Temaet for både ruta og spillet er fløter- og lensehistorien rundt Sørum, og området ved Bingen lenser. Langs denne turstien lærer elevene om historiske steder og kulturminner ved et av landets eldste fløtingsanlegg. I dette kulturlandskapet skal elevene også lære om hendelser i lokalområdet fra eldre historie, for eksempel Håkon Håkonssons ferd opp Glomma under borgerkrigstiden. Norges eldste kjente fartøy ble også funnet i enden av ruta, hvor det også ligger et helleristningsfelt. Prosjektet fikk 40 000 kr i støtte fra Landslaget for lokalhistorie.

Nittedal historielag

Det historiske vandringsspillet i Nittedal tar utgangspunkt i nærområdet i Hakadal. I samarbeid med Wittario har Nittedal historielag utarbeidet et digitalt spill på 2,5 km med lansering 28.september 2023. Her begynner elevene en kulturhistorisk vandring fra en rute som går fra Hakadal stasjon, videre til det tidligere jernverket Hakadal verk. Turen avsluttes ved Sagdammen, hvor elevene kan lære om den lokale sagbrukshistorien. I Hakadal ble det drevet jernverk fra omkring 1550 til 1869. Den digitale vandringsruten tar utgangspunkt i jernverkets historiske betydning for lokalsamfunnet, og omfatter besøk til Nes, hvor elevene går innom eldre gårdsbygninger i området. På vandringen blir elevene kjent med hvordan jernverket formet lokalsamfunnet De skal blant annet innom Nes gamle skole. I tilknytning til jernverket var det også et sagbruk, som ble etablert om lag år 1600 og var i drift fram til moderne tid. Boliger i tilknytning til dette sagbruket gir en ramme for elevene til å lære om sagbruket, arbeidsliv og boforhold. De fysiske sporene etter sagbruket er noe begrenset, på selve sagbrukstomta gjenstår noen grunnmurer og noen få andre spor etter sagbruksvirksomheten. Prosjektet fikk 40 000 kr i støtte fra Landslaget for lokalhistorie.

Hurdal historielag

I Hurdal har historielaget utarbeidet sitt digitalhistoriske vandringsspill med utgangspunkt i en kultursti sentralt i Hurdal. Ruta starter og avsluttes ved Hurdal skole- og kultursenter. Hurdal museum Hulderhaugen, er tenkt som et startsted for voksne som skal bruke vandringsspillet, og stoppested for barn og ungdoms vandringsrute. Hurdal museum Hulderhaugen er en del av Museene i Akershus, og museet huser en stor samling av museumsgjenstander innsamlet av Hurdal historielag over mange år. Samlingen på over 2000 gjenstander har de senere år blitt flyttet fra Garsjøen til Doktorgården på Hulderhaugen. Etter tre år med flytting, registrering og oppussing åpnet nytt museum i Hurdal på Hulderhaugen i 2022. Samlingen forteller blant flere tema om Hurdals historie som skogbruksbygd, glassverksindustri, skogfinnenes historie i Hurdal, utvandring til Amerika og bygdas krigshistorie. Hurdal historielag og Hurdal Museum har gjort et formidabelt arbeid for å flytte historielagets samlinger fra et annet mer utilgjengelig sted i bygda til Hulderhaugen, som ligger sentrumsnært, og med vakkert tilhørende hageanlegg med åpen kafé.

Som Hurdal museum selv skriver: “Hulderhaugen ligger på et tun omgitt av omsorgsboliger og sykehjem, og med kort vei til skole og barnehage. Disse institusjonene vil alle nyte godt av å ha et sted med aktiviteter som inkluderer alle aldersgrupper, slik som historieformidling gjør. For skoleklasser, familier og turister kan man forestille seg at Hulderhaugen vil kunne bli et godt utgangspunkt for natur- og kulturstier.”Når Hurdal historielag setter i gang med sitt lokale vandringsspill er det dermed som ledd i et større arbeid for å tilgjengeliggjøre historielagets samlinger, og å skape et felles møtested i bygda på museet Hulderhaugen. Den 14. september åpnet Hurdal historielag sitt vandringsspill med elever på sjuende trinn. Stortingsrepresentant Tone Wilhelmsen Trøen deltok på åpningen.

Bilde 25.09.2023 klokken 11.43

fredag, 18 august 2023 14:28

Ledig vikariat organisasjonssekretær

Landslaget for lokalhistorie (Báikehistorjáservviid riikkalihttu) er paraplyorganisasjon for lokalhistorielaga. Vi er den største kulturvernrørsla i landet med lokallag i dei fleste kommunane. Desse gjer viktig arbeid med å ta vare på og formidle vår felles kulturarv.
 

Vi har ledig vikariat i 80 % fram til nyttår for organisasjonssekretær med snarleg oppstart. Arbeidsoppgåvene er knytt til utvikling i landslaget, kontakt med lokallaga, samarbeid om nye nettsider og innhaldsproduksjon, prosjektarbeid og vanleg drift.

Vi søkjer ein person med utdanning (BA eller MA) i kulturhistoriske fag og relevant organisasjonserfaring. Du må ha god skriftleg og munnleg framstillingsevne (bokmål og nynorsk), god samarbeidsevne, ha god digital kompetanse og vera van med å jobbe i team. Det vil bli lagt særleg vekt på god gjennomføringskraft.

Sekretariatet har kontor i Trondheim. Løn etter avtale.

For meir informasjonkontakt konst. gen.sekretær Oda Svisdal (tlf. 97300 196) eller styreleiar Torveig Dahl, (tlf 926 12 830).

Søknad med cv og referansar sendes styreleiar Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. innan 4. september.

fredag, 16 juni 2023 11:17

Landsmøte 2023

På lenken nederst finner du den signerte protokollen fra Landsmøte 2023.
 
-Sekratariatet
onsdag, 14 juni 2023 10:55

Sommerstengt

Sekretariatet har sommerferie og vi holder stengt fra 26.juni til og med 4.august.
 
Vi ønsker alle riktig god sommer ☀️
 
Foto: Ukjent person/Oslo museum (CC BY-SA)
onsdag, 10 mai 2023 13:18

Nytt styre i Landslaget

Kom med innspill!
 
-Vi må dele erfaringene våre, oppfordret Torveig Dahl. Hun ble enstemming valgt til ny styreleder for Landslaget for lokalhistorie under Landsmøtet i Tønsberg. 
 
Stående applaus
Delegatene fra hele Norge ønsket Torveig Dahl velkommen som ny styreleder med stående applaus. Torveig har engasjert seg i Landslaget for lokalhistorie i en årrekke og har tidligere vært styremedlem. Med master i ledelse, bakgrunn i historie og kulturvern og erfaring som direktør fra både Toten museum, Valdresmusea og Gudbrandsdalmusea blir Dahl en sterk drivkraft for å løfte Landslaget for lokalhistorie. 
Ta kontakt!
Den nye styrelederen ønsket seg direkte kontakt med delegatene og medlemmene lokalt. - Hvordan skal vi fornye bevegelsen? Jeg vil ta med gløden og vi skal gjøre hverandre gode gjennom å lytte og skape fellesskap. Vi trenger impulser fra historielagene over hele landet. Dere må invitere både admininstrasjon og styret til arrangementene deres, oppfordret hun i talen etter valget. 
Glokal historie
Dahl oppfordret også å se lokalhistoria som global historie. Vi forvalter mye kunnskap. Kjennskap, informanter, stier og hus henger også sammen med internasjonal historie. Alt må dokumenteres på en god måte for framtida. - Sammen skaper vi glokal historie, historielagene er viktige verktøy for lokalhistorie og historia generelt, understreket hun. 
 
Styremedlemmer etter årsmøtet 2023:
VALGOMRÅDE 1 – Oslo, Akershus og Østfold 
Styremedlem: Kari Hanna Stumberg Omholt (Østfold) 2023-2027 Varamedlem: Knut Bryn (Oslo) 2023-2027 
VALGOMRÅDE 2 – Hedmark, Oppland og Buskerud 
Styremedlem: Magne Rugsveen (Hedmark) Suppleringsvalg (2023-2025) Varamedlem: Åse Tangerud (Buskerud) 2021-2025 
VALGOMRÅDE 3 – Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder
Ingen på valg 
VALGOMRÅDE 4 – Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane 
Styremedlem: Jan Kristian Hognestad (Rogaland) 2023-2027 Varamedlem: Knut O. Farestveit (Hordaland) 2023-2027 
VALGOMRÅDE 5 – Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag 
Styremedlem: Knut Atle Aarbu (Nord Trøndelag) 2023-2027 Varamedlem: Kenneth Staurset Fåne (Møre og Romsdal) 2023-2027 
VALGOMRÅDE 6 – Nordland, Troms og Finnmark 
Styremedlem: Ole Henrik Fagerbakk (Nordland) Gjenvalg 2023-2027 Varamedlem: Jarle Bakke (Troms) 2023-2027
 
FOTO: Torveig Dahl, ny styreleder i Landslaget for lokalhistorie.
Vis fram historielagene!
 
-Bind bånd og samarbeid på tvers med slekt og data, fortidsminneforeninger, husflidslaget, og andre aktive i arbeidet med kulturvern. Vis at dere er en ressurs til kulturkontor, fylke og stat. Jørn Holme, leder i Kulturvernforbundet, innledet landsmøtet med oppfordring om å synes.
Imponerende!
 
- Landslaget er organisasjonen med flest medlemmer i kulturvernforbundet. Dere er viktige for arbeidet med historie og kulturvern i Norge. Vi er imponert over alt dere bidrar med, sa Jørn Holme, i sin hilsen fra Kulturvernforbundet til landsmøtet 2023. 
 
Støtteordninger
Holme påpekte variasjonen i hvordan de frivillige i historielagene blir sett av kulturkontor, fylke og stat. I forhold til aktiviteten er den økonomiske støtten forbausende lav. Ansvaret for aktivitetene er delt mellom klima- og miljødepartementet, samferdselsdepartementet og kunnskapsdepartementet. Spesielt den immaterielle kulturarven som ligger under kultur- og likestillingsdepartementet har dårlige vilkår i den statlige bevilgningen.
 
Skap samarbeid
Kulturvernforbundet jobber nå aktivt for å samordne og utvikle støtteordningene gjennom innspill til Kulturdepartementet. For å få gjennomslagskraft hos politikere, både lokalt og nasjonalt, oppfordret Holme Landslaget til å samarbeide med Slekt og data, Fortidsminneforeninga og de andre organisasjonene som er engasjert i historie og kulturminner. 
 
Bli digital!
Etter koronaperioden har rekruttering vært en utfordring i hele det frivillige feltet. Holme oppfordret historielagene til å ta med de unge i styre og stell for å nå nye målgrupper. Han rådet også historielagene til å bli mer synlig på digitale plattformer. - Bruk sosiale medier som Facebook og oppdater hjemmesidene deres, avsluttet den tidligere Riksantikvaren. 

FOTO: Jørn Holme, leder i Kulturvernforbundet innledet årsmøtet med en oppfordring til historielagene om å bli mer synlige.

Fagseminar: Blikk på Norge og Amerika – smakebiter fra Nasjonalbibliotekets samlinger
 
I Nasjonalbibliotekets samlinger finnes utallige spor etter vårt forhold til Amerika og USA.
I sammenheng med 200-års jubileet for utvandringen til Amerika i 2025 har vi plukket frem historier og smakebiter som vil gi innblikk i toveiskommunikasjonen av impulser, ideer og kultur mellom Amerika og Norge.
Seminaret skal gi ideer, impulser og kunnskap i forkant av arbeidet frem mot 2025.
 
Kl. 13.00–16.00
Velkommen
* Bilder på Norge og Amerika. Norsk-amerikansk materiale i Billedsamlingen. Guro Tangvald, forskningsbibliotekar, Visuelle medier og konservering
* «Land tilkjøbs!» – Et spesielt Amerika-kart laget for nordmenn. Anders Kvernberg, forskningsbibliotekar, Sjeldne bøker og privatarkiv
* «Kan du glemme gamle Norge?»: Norsk utvandringshistorie i Nasjonalbibliotekets musikksamlinger. Erlend Hegdal og Hans-Hinrich Thedens, forskningsbibliotekarer, Musikk
* Hans Berge – filmpioneren som tog Norge til San Francisco. Tina Stenkulla Anckarman, filmarkivar, Visuelle medier og konservering
* ’The happiest and most successful people’ – arkivene forteller om norske emigranter. Johanne Ostad, forskningsbibliotekar, Sjeldne bøker og privatarkiv
Pause
* En dannelseskilde bedre enn alle aviser og bøker – om brev fra Norge til Amerika som historiske kilder. Ola Alsvik, forsker, Norsk Lokalhistorisk institutt
* «De tok med seg noe fra Norge». Ingri og Edgar Parin d’Aulaire – amerikanske bildebokkunstnere. Anne Kristin Lande, forskningsbibliotekar, Bøker og Språk
* Spor etter oss: Elise, Ruth og kulturarven etter migrasjon i Texas og Oslo. Michelle Tisdel, forskningsbibliotekar, Norsk lokalhistorisk institutt
* «Et større Norge». Nordmands-Forbundet i nordisk og internasjonalt perspektiv. Ruth Hemstad, forskningsbibliotekar, Bøker og Språk
* Den norskamerikanske samlingen på NB; eller, hvordan jeg har forsket på norskamerikansk historie i et tiår uten noensinne å ha vært i Amerika. Henrik Olav Mathiesen, phd. i historie, UiO
 
Side 1 av 9

Vi er også tilstede på Facebook. Besøk gjerne våre sider der.

Kontakt oss

  • Adresse: Bispegata 9b, 7012 Trondheim
  • Telefon: 950 39 727
  • Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Bruk av informasjonskapsler

Denne nettsiden bruker informasjonskapsler (cookies) for statistikk og for å kunne gi deg en god leseopplevelse.

Informasjon