torsdag, 16 desember 2021 14:23
Webinar om Kulturminnesøk
Velkommen til webinar om Kulturminnesøk 12. januar 2022 kl. 19:00-21:00
Nettsiden www.kulturminnesok.no er en nasjonal formidlingstjeneste for kulturmiljøer, kulturminner og landskap, forvaltet og utviklet av Riksantikvaren. Tjenesten er rettet mot det brede publikum, alle historie- og kulturminneinteresserte, lag, foreninger og media. Det er en nettjeneste med kartløsning, infotekster og bilder, som kan brukes på PC, nettbrett og mobiltelefon.
Innholdet i tjenesten kommer fra kulturmiljøforvaltningen og fra private brukere over hele landet. Alle kan, uten innlogging, bruke www.kulturminnesok.no til å søke opp kulturminner og kulturmiljø, og alle kan, med innlogging, registrere og laste opp bilder til kulturminner – i tjenesten. Kulturminnesøk tilhører på den måten oss alle, så kom og hør, still spørsmål, og ta i bruk tjenesten!
Webinaret vil bli delt opp i del I del II, og del III hvor del I blir en introduksjonsdel om hva tjenesten er og hvordan den fungerer, del II forklarer hvordan man registrerer seg som bruker, mens del III går nærmere inn på det å registrere innhold, lenke til innhold og på andre måter legge inn informasjon.
Webinaret sendes i Teams Live Event. Du trenger ikke melde deg på, eller installere noe. Bruk denne lenken for å gå inn i webinaret 12. januar kl. 19:00: Bli med i direktesendt arrangement
Del gjerne invitasjonen, alle er velkommen til webinaret!
Spørsmål om webinaret kan rettes til Anders Olsson Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller Lise Evjen Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Bilde: Almastova i Aurlandsdalen
Foto: Åse Bitustøl, Riksantikvaren
Vennlig hilsen
Riksantikvaren
Direktoratet for kulturminneforvaltning
Dronningens gate 13, 0116 Oslo
Postboks 1483 Vika, 0116 Oslo
Published in
Blog
Tagged under
torsdag, 16 desember 2021 14:17
Jubileumsbok
Jubileumsbok
Historielagsbevegelsen er en livskraftig bevegelse. I over hundre år har historielag, sogelag, museumslag og en mengde lokalhistoriske foreninger nedlagt et betydelig arbeid for nasjonens hukommelse. Landslaget for lokalhistorie ønsker å bruke hundreårsjubileet til å hylle alle disse frivillige. Kartleggingsprosjektet, gjennomført i 2019-2020, samlet inn en stor mengde informasjon om disse lagene. Denne boken dokumenterer den frivillige innsatsen for bevaring og formidling av lokal historie og kulturvern. Vi har gjennom opplysninger fra kartleggingsprosjektet, lagenes nettsider og bøker, skrevet om alle våre medlemslag og lagt en stor innsats i å samle inn de mange fine logoene som historielagene har.
Boka er på 260 sider og starter med et forord skrevet av Dag Hundstad fra Norsk Lokalhistorisk institutt ved Nasjonalbiblioteket og talene holdt av styreleder og generalsekretær i Oslo rådhus under Landslagets hundreårsmarkering. Hoveddelen av boken er oversiktssider om regionlagene og lokallagene i Landslaget. Til sist i boken finner du en beretning fra Landslagets hundreårsjubileum som ble feiret i oktober 2021. Her har vi inkludert tekst og bilder fra de ulike arrangementene og den flotte prologen av Edvard Hoem som ble skrevet og fremført til Landslaget under festmiddagen på Grand hotel. Vi håper dere vil ha glede av boken!
Pris pr. bok:
For medlemslag: Kr 349
Øvrige: Kr 399
Published in
Blog
Tagged under
onsdag, 15 september 2021 16:31
Jubileumsseminar
Jubileumsseminar
Jubileumsseminaret er en del av Landslagets hundreårsjubileum. Seminaret foregår både fysisk på Nasjonalbiblioteket og digitalt. Billettene til arrangementet er reservert Landslaget. Om du vil delta på jubileumsseminaret fysisk kan du melde deg på både seminaret og andre aktivitetet i jubileumshelga her: https://www.landslaget.org/index.php/jubileum/pamelding-100-ars-jubileum
I 2020 var det hundre år siden Landslaget for lokalhistorie ble stiftet. Landslaget er paraplyorganisasjon for historielag i Norge, og er et viktig nav i den frivillige kulturvernaktiviteten. Norsk lokalhistorisk institutt ved Nasjonalbiblioteket markerer fjorårets jubilant med et seminar om norsk lokalhistorie. Her vil vi få høre om den spennende historien til historielagsbevegelsen, men også få presentert synspunkt på hvordan lokalhistorien kan gjøres relevant i dagens og framtidas samfunn. Videre vil vi få vite mer om hvordan Nasjonalbiblioteket arbeider for å gjøre lokalhistorien tilgjengelig. Nærmere program vil bli lagt ut på nettsiden, https://www.nb.no/hva-skjer/lokalhistorie-i-hundre-ar/
Seminaret er en gave fra Norsk lokalhistorisk institutt ved Nasjonalbiblioteket til Landslaget.
Arrangementet strømmes også direkte på nb.no.
Published in
Blog
Tagged under
tirsdag, 17 august 2021 15:53
Ny utgave av Lokalhistorisk magasin
I 2013 hadde Lokalhistorisk magasin et nummer om musikk og lokalhistorie, og nå er tiden inne for et nummer til. I en periode der mange av oss savner konserter, utstillinger og museumsbesøk kan det være oppløftende å lese om et tema som gleder og engasjerer. Portrettet denne gangen er av Ringve Musikkmuseum, Norges nasjonale museum for musikk og musikkinstrumenter. Dette er et museum med en spennende historie, en imponerende samling og et hjerte for formidling. Videre kan du lese om musikk på tvers av landegrenser, om kvinnemusikk og stemmerettskamp, kvensk musikktradisjon, om fiolinisten og komponisten Ole Bull, kappleik og samenes tradisjonelle folkemusikk. I dette nummeret finner du også et dypdykk inn i forvaltningen rundt privat bruk av metalldetektor, en artikkel om lokal identitet i samband med kommunereformer, historien til Opplysningsvesenets fond og Nasjonalbibliotekets nye samling av britiske krigskart. God lesing!
Published in
Blog
Tagged under
tirsdag, 29 juni 2021 12:51
Til ungdommen
Vi er veldig glade for å kunne formidle at vi i går fikk tildelt en ny, stor breddegave fra Sparebankstiftelsen DNB. Landslaget for lokalhistorie har fått 3,6 millioner kroner i støtte til videreføring av det gode arbeidet med Lokalhistorie i skolesekken. Det er et solid vitnesbyrd på det flotte prosjektet vårt, og at flere enn oss ser verdien av å skape møteplasser for kunnskapsdeling med landets barn og unge.
Videreføringen av prosjektet heter «Til ungdommen». Denne gangen skal midlene gå til ungdom fra ungdomsskolealder og opp, og der vi tidligere satset i bredden skal vi nå gå mer i dybden. Mer informasjon om søknadskriteriene vil komme i løpet av høsten.
Vi ser frem til å ta fatt på arbeidet, og til å fortsette det tverrfaglige samarbeidet med Kulturvernforbundet, Museumsforbundet, Kulturtanken, Riksantikvaren og ikke minst Sparebankstiftelsen.
Takk for støtten og tilliten!
Published in
Blog
Tagged under
torsdag, 24 juni 2021 14:13
Ny utgåve av Heimen
Frå redaksjonen
Heimen 2/21 er klart, og etter to nummer med tematisk konsentrasjon, er det no klart for eit nummer med svært variert innhald. Det spenner frå metallsøkjarar og trolldom til tuberkulose og velforeiningar.
Anne-Sofie Schjøtner Skaar går inn i den store trolldomsprosessen i Rendalen 1670– 1674, som kom på ei tid då trolldomssakene var på veg ut av rettssystemet. Ho dreg fram fleire interessante trekk for å forstå desse prosessane og ikkje minst avviklinga av dei: rolla til born – kanskje så unge som ni år – som nøkkelvitne, den sterke usemja mellom ulike juristar som var involverte, og ikkje minst korleis trolldomsførestillingar kryssa landegrensene. Skaar tek føre seg korleis Blåkulla-førestillingane som var sentrale i svenske trolldoms- prosessar, kunne gjenoppstå i Rendalen. Tre kvinner vart dømde til døden, og me avslører sjølvsagt ikkje her korleis det gjekk med dei.
Er du av dei stadig fleire som gjerne dreg på skattejakt med metallsøkjar? Og har du då lurt på korleis det stiller seg med kulturminnevernet ikring ein slik aktivitet? Det er ikkje berre du som lurer på det. Caroline Fredriksen viser i artikkelen sin kor ulike oppfatningar som finst i kulturminneforvaltninga og fagmiljøa om korleis pløyelagsfunn skal handsamast av ei forvaltning i endring. Ho har granska høyringsuttalene frå arbeidet med retningslinjer for privat bruk av metallsøkjar, og eit kjernespørsmål er kor rimeleg det er at mange pløyelagsfunn på eit område skal få representere eit automatisk freda kulturminne. Fredriksen sjølv har ei klar meining om den saka – les artikkelen! Artikkelen er endå meir aktuell etter nyhendet tidleg i mai om at Riksantikvaren har utbetalt heile 200 000 kr i finnarlønn, etter at eit av dei største gullfunna her til lands vart gjort med metalldetektor i 2016. Det er dette funnet som prydar framsida på nummeret.
Aktualitet er også eit stikkord når det gjeld artikkelen til Marco Kovačević og Hilde L. Sommerseth. Ein av dei få positive effektane av koronaen er at dei som i årevis har sysla med historisk forsking på smittsame sjukdomar, no har fått ny og velfortent merksemd. Kovačević og Sommerseth har granska tuberkulosedødsfalla i Tromsø by frå 1878 til 1920, ein periode med folkeauke og tettare busetnad. Dei analyserer ulike faktorar som kan for- klare alders- og kjønnsskilnader og skilnader mellom Tromsø og resten av Troms. Artikkelen er også metodisk interessant ved å vise moglegheitene ein no har fått når det gjeld å utnytte digitaliserte og strukturerte data frå kyrkjebøkene i større kvantitative analysar, i dette tilfellet av helsetilhøve. Me vil i den samanhengen minne om dei to artiklane om His- torisk befolkningsregister i Heimen 3/20.
Velforeiningar finst det i dag visstnok 8000 av i Noreg, og dei dekkjer i regelen eit svært avgrensa geografisk område. Knut Grove tek oss i sin artikkel attover til skipinga av den fyrste velforeininga i 1872, og han har granska korleis dette fenomenet utvikla seg fram til andre verdskrigen. I denne perioden spela vella ei viktig rolle då landkommunane kring dei største byane vart omdanna til forstadskommunar med nyetablerte villastrok. Som spørsmålet i tittelen peikar mot – Bedrestilte forstadsbuer frå hovudstaden? – nyanserer Grove også synet på velforeiningane som eit eintydig middelklassefenomen.
Etter plassproblem og bokmeldingstørke i det førre omfangsrike temanummeret (1/21), har me igjen gleda av å by på fire bokmeldingar, også dei svært varierte. To av dei gjeld bøker frå det kjønnshistoriske feltet. Hanne Østhus melder Fantastiska verb – ein antologi frå kjønn og arbeid-prosjektet i Uppsala, redigert av Jonas Lindstrøm. Klassikaren Med kjønnsperspektiv på norsk historie kom i ny og mykje revidert utgåve i fjor, og ho er meld av Line Førre Grønstad. Båe meldingane har, i tillegg til bokpresentasjonar, også synspunkt som går rett inn i ordskiftet om korleis fagfelta kan vidareutviklast.
Det planlagde fembandsverket Fyllingsdalen før i tiden er no kome til det tredje bandet, Liv og arbeid gjennom historien, redigert av Stein Ugelvik Larsen og meld av Svein Lorentzen. Den rosande omtala av boka blir avslutta med ei drøfting av eit dilemma som svært mange utgjevarar av denne typen lokalhistoriske bøker har kome borti: Korleis skal ein løyse spørsmålet om tematisk versus kronologisk disponering av verket?
Sist, men ikkje minst, har Dag Skjold meldt BKKs historie 1920–2020, ei oppdragshistorie som Knut Grove, Yngve Nilsen og Svein Ivar Angell står bak. Det har kome fleire større energihistoriske verk dei siste åra, og Heimen har også jamleg hatt artiklar frå feltet som både BKK-boka og Skjold med si melding er med på å bringe vidare.
I april var det tid for det årlege møtet i redaksjonsrådet for Heimen, og det kan vere på sin plass å referere eit par moment frå oppsummeringa av fjorårsårgangen: Mannsdominansen var i 2020 avløyst av at 14 av 26 forfattarar bak dei vitskaplege artiklane var kvinner, og forfattarane er gjennomgåande unge. Det er svært gledeleg å sjå at fagfelta våre rekrutterer! Me vonar denne trenden held seg utover i 2021 og vil samstundes presisere at veteranane sjølvsagt også, som før, er hjarteleg velkomne som forfattarar og bokmeldarar i Heimen.
God lesnad!
Oddmund L. Hoel, Annette Langedal Holme, Yngve Nilsen, Mari Sofie Sandvik og Pål Berg Svenungsen
Heimen 2/2021 kan lesast her: https://www.idunn.no/heimen/2021/02
Published in
Blog
Tagged under
tirsdag, 01 juni 2021 15:40
200-årsfeiring for Opplysningsvesenets fond
Opplysningsvesenets fond inviterer til 200-årsfeiring ved 18 av landets prestegårder
Ved markeringen av OVFs 200 års jubileum i år ønsker vi å løfte frem prestegårdenes sentrale rolle for samfunnsutviklingen, og i fondets aktive bidrag til samfunnsbygging gjennom tidene. Vi avholder arrangementer ved 18 av landets prestegårder, der Brønnøy er først ut med jubileumsfeiring den 13. juni.
Opplysningsvesenets fond eide opprinnelig prestegårder i hele Norge, og eier i over hele landet. Prestegårdene har spilt en svært viktig rolle både for lokalsamfunn og nasjonen gjennom generasjonene.
– Prestegårdene oppsto allerede i middelalderen etter hvert som kirkene ble bygd og kristendommen ble innført. OVF er derfor bærer av en historie som strekker seg langt tilbake i tid, sier direktør Ole-Wilhelm Meyer i OVF.
– Det er derfor stor stas å kunne invitere til jubileumsfester ved prestegårdene, og vise frem disse viktige kulturminner som har hatt så stor betydning for lokal identitet og tilhørighet, sier han.
Opprettelsen av Opplysningsvesenets fond ble grunnlovsfestet i 1814, da det ble bestemt at alle statskirkelige eiendommer skulle samles under ett felles eierskap. Avkastningen fra fondet skulle komme samfunnet til gode og bidra til utdanning og opplysning i Norge. En av de viktigste grunnene til opprettelsen av OVF var for å sikre økonomien til det nyoppstartede Universitetet i Oslo.
Tidligere var prestegårdene en stor arbeidsgiver for tjenestefolk, husmenn og sesongarbeidere. Presten fungerte som en kunnskapsrik embetsmann som brakte nyheter og impulser fra verden utenfor, og var med på å drive lokalsamfunnet fremover. Det var presten som innførte dyrking av poteten og gikk foran i utviklingen av hage- og landbruk i Norge. I tillegg hadde prestene det formelle ansvaret for den første skoleundervisningen i landet. Prestefruene hadde også viktige roller i bygdene, og mange sto i bresjen for misjonsforeninger i egen stue.
– Selv om både presten og prestegårdens rolle har endret seg betraktelig, er fortsatt et av våre sentrale formål å bidra til utvikling som skal komme hele samfunnet til gode. Vi har en stor tomtebank, og vi bidrar til å bygge, utvikle og skape verdi i lokalsamfunn over hele landet. Fondet eier fortsatt mange prestegårder, og vi arbeider nå systematisk med å finne nye måter å bruke disse på. Det gleder oss derfor ekstra at vi mange steder opplever stort lokalt initiativ og engasjement, sier Ole-Wilhelm Meyer.
Den norske kirke skal overta alle prestegårder av særlig kirkelig betydning. Forhandlinger om hvilke eiendommer dette er har vært gjennomført det siste året, og departementet skal ta stilling til den endelige fordeling mellom OVF og Kirken. For eiendommer som forblir i OVF arbeides det systematisk med å finne ny bruk for disse kulturminnene, avslutter Ole-Wilhelm Meyer.
Vi håper du tar turen til et prestegårdsarrangement nær deg!
- Brønnøy prestegård 13. juni
- Steigen 20. juli
- Kvernes 8.august
- Meldal 14.august
- Lund 15.august
- Rollag 22.august
- Alvdal 26.august
- Lesja 29.august
- Karasjok 5. september
- Ullensaker 5. september
- Luster 12. september
- Tanum 18. september
- Lyngdal 14. desember
Hommedal, Asker og Østre Toten – ikke bestemt.
Oversikten oppdateres fortløpende. Følg dem gjerne på Facebook for å få siste nytt fra OVF!
Published in
Blog
Tagged under
onsdag, 05 mai 2021 12:54
Riksantikvartimen 6. mai: Gjellestadskipet
Velkommen til Riksantikvartimen 6. mai: Gjellestadskipet
Gjellestadskipet ble oppdaget ved hjelp av georadar i 2018. Prøveundersøkelser i 2019 viste at skipet er angrepet av soppråte som hurtig bryter ned restene av skipet. I 2020 ble det bevilget midler til utgravning av den unike skipsgraven som ligger plassert i et rikt kulturlandskap. Skipsgraver av denne typen kan knyttes til den ypperste eliten i samfunnet, og oppdagelsen vil være med på å endre vårt syn på det politiske miljøet rundt Viken i vikingtid. Christian L. Rødsrud, prosjektleder for utgravningen av Gjellestadskipet og førsteamanuensis på Kulturhistorisk museum Universitetet i Oslo, forteller.
Riksantikvartimen sendes i Teams Live Event. Du trenger ikke melde deg på, eller installere noe. Bruk denne lenken for å gå inn i webinaret 6. mai kl. 09:00: Bli med i direktesendt arrangement
Del gjerne invitasjonen, alle er velkommen til Riksantikvartimen!
Spørsmål kan rettes til Line Bårdseng Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller Lise Evjen Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Published in
Blog
Tagged under
torsdag, 15 april 2021 13:29
Riksantikvartimen: Verdensarv
Velkommen til Riksantikvartimen 22. april: Verdensarv
Verdens viktigste kultur- og naturarv er samlet på verdensarvlisten til Unesco. I Norge har vi åtte verdensarvsteder som lokalsamfunn og myndigheter forvalter med stolthet og ydmykhet på vegne av verdenssamfunnet. I denne Riksantikvartimen får du et innblikk i verdensarvkonvensjonen, norsk verdensarvpolitikk og arbeidet i verdensarvkomiteen der Norge for tiden er medlem. Samtidig blir du bedre kjent med de flotte verdensarvstedene i Norge.
Riksantikvartimen sendes i Teams Live Event. Du trenger ikke melde deg på, eller installere noe. Bruk denne lenken for å gå inn i webinaret 22. april kl. 09:00: Bli med i direktesendt arrangement
Del gjerne invitasjonen, alle er velkommen til Riksantikvartimen!
Spørsmål kan rettes til Line Bårdseng Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller Lise Evjen Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Bilde: Meridianstøtten i Hammerfest. Foto: Lisen Roll
Published in
Blog
Tagged under
mandag, 12 april 2021 16:06
Britiske krigskart tilbake i Norge
I Nasjonalbiliotekets nettbibliotek fra 9. april: Britiske krigskart tilbake i Norge for første gang siden krigen
For første gang får et norsk publikum nå tilgang til kartene som britene brukte til å planlegge sine militære operasjoner i Norge under andre verdenskrig. Nasjonalbiblioteket har hentet hjem en samling av disse kartene fra USA, og 9. april blir de lagt ut sammen med tyske krigskart i en egen portal på nb.no. De britiske kartene har ikke eksistert i noe norsk arkiv tidligere. Sammen gir disse to kartseriene et unikt innblikk i hvordan Norge så ut ved begynnelsen av andre verdenskrig, og hvilke geografiske opplysninger de to stormaktene hadde bruk for, sier spesialbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Anders Kvernberg.Samlingen med britiske krigskart som Nasjonalbiblioteket har anskaffet, kommer fra et militærmuseum i New York. Dette er kart som etter krigen ikke ble oppfattet som særlig arkivverdige, men som det nå begynner å bli vanskelig å få tak i. Det kan ha vært siste gang på lenge at disse helt spesielle norgeskartene har vært på markedet, sier Anders Kvernberg. I alt 382 blad av de britiske og tyske kartseriene er nå digitalisert og tilgjengelige for publikum i portalen på nb.no. Den tyske serien er komplett, mens den britiske dekker Sør- og Vestlandet, Trøndelag og deler av Østlandet og Nord-Norge.
Tysk og britisk kartlegging av Norge under krigen
Gode og oppdaterte kart er en viktig forutsetning for militære operasjoner. Dette fikk tyskerne erfare da de invaderte Polen 1. september 1939. Kartene de brukte, viste seg å være gamle og unøyaktige, og flere steder var veiene lagt om. Allerede senere samme måned fikk bokhandlere i Oslo store bestillinger fra Tyskland på komplette kartserier over Norge. Disse kartene ble sendt til Berlin og kopiert opp i titusenvis, med tysk fargelegging og rutenett. Da tyskerne gikk i land i Norge 9. april 1940, hadde de paller med svært detaljerte kart. Britene trengte også kart for å planlegge sine operasjoner og raid i Norge, og i løpet av krigen ble store mengder norske kart smuglet over til England. Blant annet kopierte ansatte i Norges geografiske oppmåling komplette sett i hemmelighet om natta, i det samme trykkeriet som tyskerne brukte om dagen, sier Kvernberg. I England ble kartene bearbeidet til engelsk i samarbeid med det norske forsvaret i eksil, og trykkeoriginalene ble sendt til USA, hvor papirkartene ble produsert av Army Map Service.
Gode og oppdaterte kart er en viktig forutsetning for militære operasjoner. Dette fikk tyskerne erfare da de invaderte Polen 1. september 1939. Kartene de brukte, viste seg å være gamle og unøyaktige, og flere steder var veiene lagt om. Allerede senere samme måned fikk bokhandlere i Oslo store bestillinger fra Tyskland på komplette kartserier over Norge. Disse kartene ble sendt til Berlin og kopiert opp i titusenvis, med tysk fargelegging og rutenett. Da tyskerne gikk i land i Norge 9. april 1940, hadde de paller med svært detaljerte kart. Britene trengte også kart for å planlegge sine operasjoner og raid i Norge, og i løpet av krigen ble store mengder norske kart smuglet over til England. Blant annet kopierte ansatte i Norges geografiske oppmåling komplette sett i hemmelighet om natta, i det samme trykkeriet som tyskerne brukte om dagen, sier Kvernberg. I England ble kartene bearbeidet til engelsk i samarbeid med det norske forsvaret i eksil, og trykkeoriginalene ble sendt til USA, hvor papirkartene ble produsert av Army Map Service.
To ulike kartserier
De tyske og britiske kartene er kopier av de samme norske originalene. Kartene ser likevel helt ulike ut, noe som gjenspeiler forskjellen i strategiene til de to landene og utfordringene de sto ovenfor. De tyske kartene er laget for bakkestyrker og legger vekt på framkommelighet, terreng, byer og bygder. De britiske er laget for bruk fra fly og er fargelagte med vekt på kyststriper og gjenkjennelige terrengformasjoner, og med eget rutenett for flynavigasjon, sier Kvernberg. – Stedsnavnene var ikke viktig for piloter, og på de britiske kartene er svært mange norske stedsnavn feil gjengitt. Tyskerne regnet med å måtte samhandle mer med befolkningen og har fått alle stedsnavnene riktig.
De tyske og britiske kartene er kopier av de samme norske originalene. Kartene ser likevel helt ulike ut, noe som gjenspeiler forskjellen i strategiene til de to landene og utfordringene de sto ovenfor. De tyske kartene er laget for bakkestyrker og legger vekt på framkommelighet, terreng, byer og bygder. De britiske er laget for bruk fra fly og er fargelagte med vekt på kyststriper og gjenkjennelige terrengformasjoner, og med eget rutenett for flynavigasjon, sier Kvernberg. – Stedsnavnene var ikke viktig for piloter, og på de britiske kartene er svært mange norske stedsnavn feil gjengitt. Tyskerne regnet med å måtte samhandle mer med befolkningen og har fått alle stedsnavnene riktig.
Krigskart i fredstid
Etter krigen lå det igjen flere tonn tyske kart i Norge, som ble lagt ut for ordinært salg. Disse «tyskerkartene» var i bruk til langt ut på 1960-tallet, før den nye M711-serien etter hvert dekket hele landet. Mange har nok fremdeles «tyskerkart» liggende på loft og i kjellere. De britiske kartene, derimot, har ikke eksistert i noe norsk arkiv før Nasjonalbiblioteket nå har hentet denne samlingen fra USA.
Etter krigen lå det igjen flere tonn tyske kart i Norge, som ble lagt ut for ordinært salg. Disse «tyskerkartene» var i bruk til langt ut på 1960-tallet, før den nye M711-serien etter hvert dekket hele landet. Mange har nok fremdeles «tyskerkart» liggende på loft og i kjellere. De britiske kartene, derimot, har ikke eksistert i noe norsk arkiv før Nasjonalbiblioteket nå har hentet denne samlingen fra USA.
Les mer om krigskart: Tysk og britisk kartlegging av Norge her: https://www.nb.no/krigskart/
Søk i kartsamlingen her: https://www.nb.no/search?mediatype=kart&bibliography=Krigskart
Published in
Blog
Tagged under
