Webinar om Kulturminnesøk
Foto: Åse Bitustøl, Riksantikvaren
Jubileumsbok
Jubileumsbok
Historielagsbevegelsen er en livskraftig bevegelse. I over hundre år har historielag, sogelag, museumslag og en mengde lokalhistoriske foreninger nedlagt et betydelig arbeid for nasjonens hukommelse. Landslaget for lokalhistorie ønsker å bruke hundreårsjubileet til å hylle alle disse frivillige. Kartleggingsprosjektet, gjennomført i 2019-2020, samlet inn en stor mengde informasjon om disse lagene. Denne boken dokumenterer den frivillige innsatsen for bevaring og formidling av lokal historie og kulturvern. Vi har gjennom opplysninger fra kartleggingsprosjektet, lagenes nettsider og bøker, skrevet om alle våre medlemslag og lagt en stor innsats i å samle inn de mange fine logoene som historielagene har.
Boka er på 260 sider og starter med et forord skrevet av Dag Hundstad fra Norsk Lokalhistorisk institutt ved Nasjonalbiblioteket og talene holdt av styreleder og generalsekretær i Oslo rådhus under Landslagets hundreårsmarkering. Hoveddelen av boken er oversiktssider om regionlagene og lokallagene i Landslaget. Til sist i boken finner du en beretning fra Landslagets hundreårsjubileum som ble feiret i oktober 2021. Her har vi inkludert tekst og bilder fra de ulike arrangementene og den flotte prologen av Edvard Hoem som ble skrevet og fremført til Landslaget under festmiddagen på Grand hotel. Vi håper dere vil ha glede av boken!
Pris pr. bok:
For medlemslag: Kr 349
Øvrige: Kr 399
Jubileumsseminar
Jubileumsseminar
Jubileumsseminaret er en del av Landslagets hundreårsjubileum. Seminaret foregår både fysisk på Nasjonalbiblioteket og digitalt. Billettene til arrangementet er reservert Landslaget. Om du vil delta på jubileumsseminaret fysisk kan du melde deg på både seminaret og andre aktivitetet i jubileumshelga her: https://www.landslaget.org/index.php/jubileum/pamelding-100-ars-jubileum
I 2020 var det hundre år siden Landslaget for lokalhistorie ble stiftet. Landslaget er paraplyorganisasjon for historielag i Norge, og er et viktig nav i den frivillige kulturvernaktiviteten. Norsk lokalhistorisk institutt ved Nasjonalbiblioteket markerer fjorårets jubilant med et seminar om norsk lokalhistorie. Her vil vi få høre om den spennende historien til historielagsbevegelsen, men også få presentert synspunkt på hvordan lokalhistorien kan gjøres relevant i dagens og framtidas samfunn. Videre vil vi få vite mer om hvordan Nasjonalbiblioteket arbeider for å gjøre lokalhistorien tilgjengelig. Nærmere program vil bli lagt ut på nettsiden, https://www.nb.no/hva-skjer/lokalhistorie-i-hundre-ar/
Seminaret er en gave fra Norsk lokalhistorisk institutt ved Nasjonalbiblioteket til Landslaget.
Arrangementet strømmes også direkte på nb.no.
Ny utgave av Lokalhistorisk magasin
I 2013 hadde Lokalhistorisk magasin et nummer om musikk og lokalhistorie, og nå er tiden inne for et nummer til. I en periode der mange av oss savner konserter, utstillinger og museumsbesøk kan det være oppløftende å lese om et tema som gleder og engasjerer. Portrettet denne gangen er av Ringve Musikkmuseum, Norges nasjonale museum for musikk og musikkinstrumenter. Dette er et museum med en spennende historie, en imponerende samling og et hjerte for formidling. Videre kan du lese om musikk på tvers av landegrenser, om kvinnemusikk og stemmerettskamp, kvensk musikktradisjon, om fiolinisten og komponisten Ole Bull, kappleik og samenes tradisjonelle folkemusikk. I dette nummeret finner du også et dypdykk inn i forvaltningen rundt privat bruk av metalldetektor, en artikkel om lokal identitet i samband med kommunereformer, historien til Opplysningsvesenets fond og Nasjonalbibliotekets nye samling av britiske krigskart. God lesing!
Til ungdommen
Ny utgåve av Heimen
200-årsfeiring for Opplysningsvesenets fond
Ved markeringen av OVFs 200 års jubileum i år ønsker vi å løfte frem prestegårdenes sentrale rolle for samfunnsutviklingen, og i fondets aktive bidrag til samfunnsbygging gjennom tidene. Vi avholder arrangementer ved 18 av landets prestegårder, der Brønnøy er først ut med jubileumsfeiring den 13. juni.
Opplysningsvesenets fond eide opprinnelig prestegårder i hele Norge, og eier i over hele landet. Prestegårdene har spilt en svært viktig rolle både for lokalsamfunn og nasjonen gjennom generasjonene.
– Prestegårdene oppsto allerede i middelalderen etter hvert som kirkene ble bygd og kristendommen ble innført. OVF er derfor bærer av en historie som strekker seg langt tilbake i tid, sier direktør Ole-Wilhelm Meyer i OVF.
– Det er derfor stor stas å kunne invitere til jubileumsfester ved prestegårdene, og vise frem disse viktige kulturminner som har hatt så stor betydning for lokal identitet og tilhørighet, sier han.
Opprettelsen av Opplysningsvesenets fond ble grunnlovsfestet i 1814, da det ble bestemt at alle statskirkelige eiendommer skulle samles under ett felles eierskap. Avkastningen fra fondet skulle komme samfunnet til gode og bidra til utdanning og opplysning i Norge. En av de viktigste grunnene til opprettelsen av OVF var for å sikre økonomien til det nyoppstartede Universitetet i Oslo.
Tidligere var prestegårdene en stor arbeidsgiver for tjenestefolk, husmenn og sesongarbeidere. Presten fungerte som en kunnskapsrik embetsmann som brakte nyheter og impulser fra verden utenfor, og var med på å drive lokalsamfunnet fremover. Det var presten som innførte dyrking av poteten og gikk foran i utviklingen av hage- og landbruk i Norge. I tillegg hadde prestene det formelle ansvaret for den første skoleundervisningen i landet. Prestefruene hadde også viktige roller i bygdene, og mange sto i bresjen for misjonsforeninger i egen stue.
– Selv om både presten og prestegårdens rolle har endret seg betraktelig, er fortsatt et av våre sentrale formål å bidra til utvikling som skal komme hele samfunnet til gode. Vi har en stor tomtebank, og vi bidrar til å bygge, utvikle og skape verdi i lokalsamfunn over hele landet. Fondet eier fortsatt mange prestegårder, og vi arbeider nå systematisk med å finne nye måter å bruke disse på. Det gleder oss derfor ekstra at vi mange steder opplever stort lokalt initiativ og engasjement, sier Ole-Wilhelm Meyer.
Den norske kirke skal overta alle prestegårder av særlig kirkelig betydning. Forhandlinger om hvilke eiendommer dette er har vært gjennomført det siste året, og departementet skal ta stilling til den endelige fordeling mellom OVF og Kirken. For eiendommer som forblir i OVF arbeides det systematisk med å finne ny bruk for disse kulturminnene, avslutter Ole-Wilhelm Meyer.
Vi håper du tar turen til et prestegårdsarrangement nær deg!
- Brønnøy prestegård 13. juni
- Steigen 20. juli
- Kvernes 8.august
- Meldal 14.august
- Lund 15.august
- Rollag 22.august
- Alvdal 26.august
- Lesja 29.august
- Karasjok 5. september
- Ullensaker 5. september
- Luster 12. september
- Tanum 18. september
- Lyngdal 14. desember
Hommedal, Asker og Østre Toten – ikke bestemt.
Oversikten oppdateres fortløpende. Følg dem gjerne på Facebook for å få siste nytt fra OVF!
Riksantikvartimen 6. mai: Gjellestadskipet
Velkommen til Riksantikvartimen 6. mai: Gjellestadskipet
Gjellestadskipet ble oppdaget ved hjelp av georadar i 2018. Prøveundersøkelser i 2019 viste at skipet er angrepet av soppråte som hurtig bryter ned restene av skipet. I 2020 ble det bevilget midler til utgravning av den unike skipsgraven som ligger plassert i et rikt kulturlandskap. Skipsgraver av denne typen kan knyttes til den ypperste eliten i samfunnet, og oppdagelsen vil være med på å endre vårt syn på det politiske miljøet rundt Viken i vikingtid. Christian L. Rødsrud, prosjektleder for utgravningen av Gjellestadskipet og førsteamanuensis på Kulturhistorisk museum Universitetet i Oslo, forteller.
Riksantikvartimen sendes i Teams Live Event. Du trenger ikke melde deg på, eller installere noe. Bruk denne lenken for å gå inn i webinaret 6. mai kl. 09:00: Bli med i direktesendt arrangement
Del gjerne invitasjonen, alle er velkommen til Riksantikvartimen!
Spørsmål kan rettes til Line Bårdseng Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller Lise Evjen Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Riksantikvartimen: Verdensarv
Velkommen til Riksantikvartimen 22. april: Verdensarv
Verdens viktigste kultur- og naturarv er samlet på verdensarvlisten til Unesco. I Norge har vi åtte verdensarvsteder som lokalsamfunn og myndigheter forvalter med stolthet og ydmykhet på vegne av verdenssamfunnet. I denne Riksantikvartimen får du et innblikk i verdensarvkonvensjonen, norsk verdensarvpolitikk og arbeidet i verdensarvkomiteen der Norge for tiden er medlem. Samtidig blir du bedre kjent med de flotte verdensarvstedene i Norge.
Riksantikvartimen sendes i Teams Live Event. Du trenger ikke melde deg på, eller installere noe. Bruk denne lenken for å gå inn i webinaret 22. april kl. 09:00: Bli med i direktesendt arrangement
Del gjerne invitasjonen, alle er velkommen til Riksantikvartimen!
Spørsmål kan rettes til Line Bårdseng Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller Lise Evjen Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Bilde: Meridianstøtten i Hammerfest. Foto: Lisen Roll
Britiske krigskart tilbake i Norge
Gode og oppdaterte kart er en viktig forutsetning for militære operasjoner. Dette fikk tyskerne erfare da de invaderte Polen 1. september 1939. Kartene de brukte, viste seg å være gamle og unøyaktige, og flere steder var veiene lagt om. Allerede senere samme måned fikk bokhandlere i Oslo store bestillinger fra Tyskland på komplette kartserier over Norge. Disse kartene ble sendt til Berlin og kopiert opp i titusenvis, med tysk fargelegging og rutenett. Da tyskerne gikk i land i Norge 9. april 1940, hadde de paller med svært detaljerte kart. Britene trengte også kart for å planlegge sine operasjoner og raid i Norge, og i løpet av krigen ble store mengder norske kart smuglet over til England. Blant annet kopierte ansatte i Norges geografiske oppmåling komplette sett i hemmelighet om natta, i det samme trykkeriet som tyskerne brukte om dagen, sier Kvernberg. I England ble kartene bearbeidet til engelsk i samarbeid med det norske forsvaret i eksil, og trykkeoriginalene ble sendt til USA, hvor papirkartene ble produsert av Army Map Service.
De tyske og britiske kartene er kopier av de samme norske originalene. Kartene ser likevel helt ulike ut, noe som gjenspeiler forskjellen i strategiene til de to landene og utfordringene de sto ovenfor. De tyske kartene er laget for bakkestyrker og legger vekt på framkommelighet, terreng, byer og bygder. De britiske er laget for bruk fra fly og er fargelagte med vekt på kyststriper og gjenkjennelige terrengformasjoner, og med eget rutenett for flynavigasjon, sier Kvernberg. – Stedsnavnene var ikke viktig for piloter, og på de britiske kartene er svært mange norske stedsnavn feil gjengitt. Tyskerne regnet med å måtte samhandle mer med befolkningen og har fått alle stedsnavnene riktig.
Etter krigen lå det igjen flere tonn tyske kart i Norge, som ble lagt ut for ordinært salg. Disse «tyskerkartene» var i bruk til langt ut på 1960-tallet, før den nye M711-serien etter hvert dekket hele landet. Mange har nok fremdeles «tyskerkart» liggende på loft og i kjellere. De britiske kartene, derimot, har ikke eksistert i noe norsk arkiv før Nasjonalbiblioteket nå har hentet denne samlingen fra USA.