For å bli medlem kan du følge denne lenken http://www.landslaget.org/index.php/2015-02-13-11-30-01/hvordan-a-bli-medlem

Har du noen spørsmål er det bare å ta kontakt på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Hjertlig velkommen!

Nå kan historielag og andre frivillige organisasjonar, musé, bibliotek, arkiv og skular få hjelp til å starte arbeid med munnleg historie: 

• Kurs om intervju og intervjuinnsamlingar
• Praktisk samarbeid om intervjuopptak og dokumentasjon/etterarbeid
• Infrastruktur for arkivering av video- og lydopptak, redigering, dokumentasjon, langtids-arkivering og avlevering til Folkeminnesamlinga / Norsk etnologisk gransking / lokalt musé.
• Samarbeid om formidling av munnleg kulturarv og utvikling av munnleg historie som fagfelt.

Prosjekt Munnleg historie for alle (MHA) er eit samarbeid mellom Memoar – norsk organisasjon for munnleg historie, Folkeminnesamlinga, Norsk etnologisk gransking og Sparebankstiftelsen DnB. Takka vere sistnevnte, er MHA i stand til å hjelpa utan tyngande kostnader for samarbeidspartnarar

MHA vil prioritera rask framdrift, og ynskjer at interesserte historielag, andre frivillige organisasjonar, abm-institusjonar, skular eller andre utdanningsinstitusjonar tar kontakt tidleg. Adressa til prosjektnettsida er: http://www.memoar.no/mha Der finns både prosjektskildringa og siste nytt om framdrifta. 

Munnleg historie er systematisk innsamling, dokumentasjon, arkivering og formidling av minner og refleksjonar om levde liv. Alle er primærkjelder til den tida me lever og har levd. Enten me tenkjer på kvardagslivet eller på store historiske prosessar, så er forteljingane våre immateriell kulturarv.

Noreg har lange tradisjonar i dette arbeidet. Folkeminnesamlinga vart etablert i 1913, innsamlingane starta midt i århundret før av kjente folk som Asbjørnsen og Moe, Ivar Aasen og andre. Dei måtte skriva ned forteljingane. I dag er det praktisk og økonomisk mogleg å ta vare på originalmaterialet. 

Visjonen i dette prosjektet er at vi som lever nå skal bli den fyrste generasjonen som legg att etter oss store samlingar av vanlege folk sine livshistorier. Alle har ei forteljing å dela!  

Kontaktadresser:  Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. – eller direkte til stabsmedlemmene: 

Leiar av Memoar, Bjørn Enes, tar også imot telefonar på nr. 41516745. 

(Bildet: Line Esborg intervjuar Lillian Heitmann i Alta i september 2018. Foto: Audun Kjus)

MiA - Museene i Akershus og Romerike Historielag ønsker å invitere alle som er opptatt av samarbeidet mellom frivilligheten på Romerike og museene til møte 31.10.19. Dette vil være en god mulighet til å få bedre innsikt i museenes planer og satsinger og ikke minst noen av de menneskene som er kontaktpunkter mellom frivilligheten og MiA.

Møtet foregår i Ullr, kommunestyresalen i Ullensaker Kulturhus Torsdag 31.10.2019 kl. 14:00 – 18:00

Program

14:00

Velkommen v/ Tom Ola Halvorsen og Cecilie Øien

14:30

MiA gir et overblikk over hva som skjer i de 11 avdelingene museet har på Romerike.

15:00

 Tettere på Skedsmo bygdemuseum

15:30

 Tettere på Hurdal historielags samlinger

16:00

Kaffe og lett servering, samt «møt MiAs stedsansvarlige»

16:45

Tettere på MiAs arkiver og samlinger

17:15

 Urbaniseringsprosjektet og «Mer hus enn Aker» boken 

17:30

«Bensinstasjonsboken» og en uformell quizz

17:50

 Avrunding og takk for i dag

OBS! Lokalet har maksimal kapasitet på 100 personer, så det er klokt å komme i god tid. 

Har du spørsmål om arrangementet, kan de rettes til kommunikasjonsdirektør i MiA: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Er det viktig at ungdom får lære om lokalhistorien i sitt eget nabolag? Ja! mener Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen, som vil ha mer Grefsenkollen-historie «i skolesekken».

Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen ble tildelt 30.000 kroner fra Lokalhistorie i skolesekken som deles ut av Landslaget for lokalhistorie, i samarbeid med Sparebankstiftelsen og Kulturrådet. Lokalhistorie i skolesekken har som formål å formidle lokalhistorie og videreutvikle prosjekter for barn og unge. Nordre Akers Budstikke fulgte med da «grefsenkollen-losen» gav en sjetteklasse fra Disen barneskole en annerledes skoledag. 

Grefsenkollen-losen, Simen Østgaard Pettersen har i samarbeid med historielaget, Riksantikvaren, forsvarsmuseet og flere, laget en rundtur i Grefsenkollen som 6C fikk oppleve. Ingrid Synnøve Østvang, prosjektleder for Lokalhistorie i skolesekken, sier at dette prosjektert var midt i blinken for den type initiativ vi støtter og bevilger penger til.

Artikkelen fra Nordre Akers Budstikke kan du lese her: https://nab.no/lokalhistorie/soker-midler-for-a-utvide-grefsenkollen-turer/19.19660

Stein Øberg, nestleder i historielaget, og Ingrid Østvang fra Landslaget for lokalhistorie. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Helga 6.-8. September hadde styret i Landslaget for lokalhistorie strategisamling i sekretariatets lokaler i Bispegata i Trondheim. 

Det nye styret består av Leder Gunnar Hojem fra Namsos, som representerer Trøndelag og Møre og nestleder Helge Dalen fra Aust-Agder som representerer Vestfold, Telemark, Vest-Agder og Aust-Agder, Ellen Lerberg fra Akershus som representerer Østfold, Oslo og Akershus, Arild Alander fra Hedmark, som representerer Hedmark, Oppland og Buskerud, Sverre Folkestad fra Sogn og Fjordane, som representerer Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, Ole Henrik Fagerbakk fra Nordland, som representerer Nordland, Troms og Finnmark. 

Kontaktinfo for den enkelte ligger på våre nettsider under organisasjon - styret. 

Sekretariatet takker for en fin og innholdsrik helg. 

 Vi formidler her informasjon om den nye portalen til Den kulturelle skolesekken. Dette må ikke forveksles med vårt prosjekt Lokalhistorie i skolesekken. Søknader til sistnevnte skal fortsatt foregå som beskrevet i tidligere nyhetssak, og på våre nettsider for øvrig.

Frå redaksjonen

Det andre Heimen-nummeret i 2019 har ei stor breidde, slik Heimen både har hatt og bør ha. Tematisk spenner nummeret frå jarnvinner og bondeopprør til skulepolitikk og region- reform, periodisk frå mellomalder til 2019, og geografisk frå Telemark til Nordland.

Telemarksopprøret i 1540 er tema for artikkelen til Martin Veier-Olsen (NTNU). Vinte- ren 1540 vart 50–80 tyske bergmenn i Gullnes-gruva i Seljord jaga vekk av bøndene, og opprøret utvikla seg til breiare valdelege konfrontasjonar mellom bønder og soldatar i Vest-Telemark. Gullnes bergverk hadde tidlegare vore bispegods, og etter reformasjonen var dei tyske bergmennene ein del av kongemakta sine freistnader på å auke produksjonen i sølvgruvene. I tolkinga si av telemarksopprøret framhevar Veier-Olsen dei kulturelle fak- torane meir enn det som har vore vanleg. Han argumenterer for at opprøret var eit kultur- møte mellom norske bønder, tyske bergmenn og danske lensherrar, og han hevdar at ei hovudforklaring på opprøret var at Kristian 3. både mangla røynsler med og interesse for norske tilhøve. Slik går artikkelen inn i ordskiftet om korleis opprør og kontakt mellom all- muge og øvrigheit i tida før og etter reformasjonen skal forståast. Veier-Olsen er ein ung historikar som har skrive artikkelen med utgangspunkt i masteroppgåva si og såleis har gjort det me oppmodar mange fleire om å gjere!

Eit teknologiskifte i mellomalderen er utgangspunktet for artikkelen til kulturhistorika- ren Solfrid Myhre (Randsfjordmuseet). Den velkjende jarnframstillinga frå myrmalm som er kjend i Noreg sidan førromersk jarnalder, gjekk tilbake og forsvann nærast heilt i fyrste halvdel av 1300-talet. Jarnframstilling frå bergmalm er derimot ikkje skriftleg dokumen- tert før i 1540. Fire nyleg undersøkte lokalitetar for jarnframstilling frå bergmalm i Lunner på Hadeland er daterte til 1300- og 1400-talet og fyller såleis ut tomrommet. Myhre har undersøkt kven som kan ha stått bak dette viktige teknologiskiftet i jarnframstillinga, og rolla til fire aktørar blir vurdert: Kongen, kyrkja, cistercienserane og lokale storbønder. Artiklar med denne typen tverrfaglege tilnærmingar vonar me å sjå fleire av.

Rolf Harald Stensland (Nord Universitet) tek oss med nordover i landet og framover i tid, til Nordland amt i andre halvdel av 1800-talet. Landsskulelova av 1860 skjerpa krava til fastskular og lærarutdanning, og reforma vart følgd av auka statleg finansiering. Her spela amtskommunen ei nøkkelrolle gjennom å forvalte og supplere statstilskota til kommu- nane, og Stensland har granska korleis amtsskulekassa i Nordland vart brukt, både når det galdt å erstatte omgangsskulane med fastskular, og når det galdt tilskot til lærarløn. Skilna- dene mellom dei seks prostia i amtet står sentralt i granskinga, og denne typen systematiske regionale jamføringar tek Heimen gjerne imot fleire av.

Regionreforma har hatt ein viktig plass i norsk politikk dei siste åra og trer i kraft frå 2020. Herdis Hølleland og Joar Skrede (NIKU) har granska ein del av regionreforma som ikkje har vore lengst framme i den offentlege debatten, nemleg omorganiseringa av kultur- minneforvaltninga. Eit uttala mål med reforma har vore å demokratisere kulturminnefor- valtninga, og forfattarane har granska høyringssvara som kom inn i framkant av reforma. Det blir lagt særleg vekt på kva demokratiomgrep og demokratiforståing som prega svara frå kulturinstitusjonane. Granskinga knyter seg til det internasjonale forskingsfeltet kultur- arvstudiar og får fram korleis den norske forståinga av demokratisering på feltet skil seg frå ei vanleg internasjonal forståing. Artiklar som grip inn i relevante dagsaktuelle politiske tema på denne måten er noko me ynskjer meir av i Heimen.

God lesnad!

Oddmund L. Hoel, Annette Langedal Holme, Yngve Nilsen, Mari Sofie Sandvik og Gunnar Yttri

Heimen kan leses på https://www.idunn.no/heimen/2019/02