Heimen 2/2019
Frå redaksjonen
Det andre Heimen-nummeret i 2019 har ei stor breidde, slik Heimen både har hatt og bør ha. Tematisk spenner nummeret frå jarnvinner og bondeopprør til skulepolitikk og region- reform, periodisk frå mellomalder til 2019, og geografisk frå Telemark til Nordland.
Telemarksopprøret i 1540 er tema for artikkelen til Martin Veier-Olsen (NTNU). Vinte- ren 1540 vart 50–80 tyske bergmenn i Gullnes-gruva i Seljord jaga vekk av bøndene, og opprøret utvikla seg til breiare valdelege konfrontasjonar mellom bønder og soldatar i Vest-Telemark. Gullnes bergverk hadde tidlegare vore bispegods, og etter reformasjonen var dei tyske bergmennene ein del av kongemakta sine freistnader på å auke produksjonen i sølvgruvene. I tolkinga si av telemarksopprøret framhevar Veier-Olsen dei kulturelle fak- torane meir enn det som har vore vanleg. Han argumenterer for at opprøret var eit kultur- møte mellom norske bønder, tyske bergmenn og danske lensherrar, og han hevdar at ei hovudforklaring på opprøret var at Kristian 3. både mangla røynsler med og interesse for norske tilhøve. Slik går artikkelen inn i ordskiftet om korleis opprør og kontakt mellom all- muge og øvrigheit i tida før og etter reformasjonen skal forståast. Veier-Olsen er ein ung historikar som har skrive artikkelen med utgangspunkt i masteroppgåva si og såleis har gjort det me oppmodar mange fleire om å gjere!
Eit teknologiskifte i mellomalderen er utgangspunktet for artikkelen til kulturhistorika- ren Solfrid Myhre (Randsfjordmuseet). Den velkjende jarnframstillinga frå myrmalm som er kjend i Noreg sidan førromersk jarnalder, gjekk tilbake og forsvann nærast heilt i fyrste halvdel av 1300-talet. Jarnframstilling frå bergmalm er derimot ikkje skriftleg dokumen- tert før i 1540. Fire nyleg undersøkte lokalitetar for jarnframstilling frå bergmalm i Lunner på Hadeland er daterte til 1300- og 1400-talet og fyller såleis ut tomrommet. Myhre har undersøkt kven som kan ha stått bak dette viktige teknologiskiftet i jarnframstillinga, og rolla til fire aktørar blir vurdert: Kongen, kyrkja, cistercienserane og lokale storbønder. Artiklar med denne typen tverrfaglege tilnærmingar vonar me å sjå fleire av.
Rolf Harald Stensland (Nord Universitet) tek oss med nordover i landet og framover i tid, til Nordland amt i andre halvdel av 1800-talet. Landsskulelova av 1860 skjerpa krava til fastskular og lærarutdanning, og reforma vart følgd av auka statleg finansiering. Her spela amtskommunen ei nøkkelrolle gjennom å forvalte og supplere statstilskota til kommu- nane, og Stensland har granska korleis amtsskulekassa i Nordland vart brukt, både når det galdt å erstatte omgangsskulane med fastskular, og når det galdt tilskot til lærarløn. Skilna- dene mellom dei seks prostia i amtet står sentralt i granskinga, og denne typen systematiske regionale jamføringar tek Heimen gjerne imot fleire av.
Regionreforma har hatt ein viktig plass i norsk politikk dei siste åra og trer i kraft frå 2020. Herdis Hølleland og Joar Skrede (NIKU) har granska ein del av regionreforma som ikkje har vore lengst framme i den offentlege debatten, nemleg omorganiseringa av kultur- minneforvaltninga. Eit uttala mål med reforma har vore å demokratisere kulturminnefor- valtninga, og forfattarane har granska høyringssvara som kom inn i framkant av reforma. Det blir lagt særleg vekt på kva demokratiomgrep og demokratiforståing som prega svara frå kulturinstitusjonane. Granskinga knyter seg til det internasjonale forskingsfeltet kultur- arvstudiar og får fram korleis den norske forståinga av demokratisering på feltet skil seg frå ei vanleg internasjonal forståing. Artiklar som grip inn i relevante dagsaktuelle politiske tema på denne måten er noko me ynskjer meir av i Heimen.
God lesnad!
Oddmund L. Hoel, Annette Langedal Holme, Yngve Nilsen, Mari Sofie Sandvik og Gunnar Yttri
Heimen kan leses på https://www.idunn.no/heimen/2019/02
Landsmøte 2019
Det 42. ordninære landsmøtet i Landslaget for lokalhistorie ble holdt 24.-26. Mai 2019. Vi i sekretariatet ønsker å takke alle deltagere på landsmøtet for fine dager i Alta! Landsmøtereferatet vil etter hvert bli lagt ut på våre nettsider, dette kommer det særskilt informasjon om. Tusen takk til landsmøtekomiteen i Alta for flott mottagelse og spennende opplevelser. Utflukt til Kautokeino, omvisning på Alta museum med joik og helleristningene i Hjemmeluft, orgelkonsert i Nordlyskatedralen og festmiddag med revyinnslag. Takk til alle for tre fine dager.
Juhls sølvsmie i Kautokeino
Helleristningene i Hjemmeluft
Lunsj i Kautokeino
Alta museum
Joik ved Marit Hætta Øverli
Alta museum
Nordlyskatedralen
Alta 2019
Da er vi på plass i Alta og klar for det 42. landsmøtet i Landslaget for lokalhistorie.
Heimen 1/2019
Me har likevel ingen illusjonar om at ein meir eller mindre stabil 90-årsperiode som papirtidsskrift no blir følgt av ein ny stabil 90-årsperiode som digitalt tidsskrift. Finansieringa er sikra fram til 2020 gjennom publiseringsordninga til Noregs forskingsråd, men heile publiseringssystemet er i spel både nasjonalt og internasjonalt. Her er Heimen berre ein liten dupp på eit opprørt hav, og det beste me kan gjere, er å stå på i lag med leiinga i Landslaget for å utnytte dei moglegheitene som til kvar tid ligg i publiseringsordningane og marknaden. Då er det ein fordel at Historisk tidsskrift/HIFO og Heimen/Landslaget har valt same strategi. Det aller viktigaste for å sikre Heimen ei gjev framtid, er likevel uavhengig av publiseringsplattformer, nemleg god tilgang på stoff, ein solid vitskapleg standard og ein profil som blir oppfatta som relevant. Lesarane kjem ikkje til å merke nokon stor overgang til ny redaksjon. Me ser ingen grunnar til større endringar i den redaksjonelle profilen, snarare tvert om. Heimen vil framleis ha ei blanding av innsende artiklar og temanummer. Nummer 3 vil til dømes bli eit temanummer om maritim historie. Me ser det som ei av våre viktige oppgåver å drive rekrutterings- og talentutviklingsarbeid i det historiefaglege miljøet, og me oppmodar særleg rettleiarar og etablerte historikarar om å dytte på dei yngre, gjerne studentar, og gjerne kvinner, for å få dei til å sende inn manuskript eller idear som dei sjølve kanskje ikkje ser at kan bli ein vitskapleg artikkel. Heimen skal framleis vere ein møteplass der etablerte historikarar i vitskaplege stillingar på universitet og høgskular publiserer jamsides ikkje berre yngre historikarar, men òg uavhengige historikarar (me kallar dei ikkje ‘amatørar’). Det blir skrive mykje god historie av folk med annan bakgrunn enn ei formell historiefagleg utdanning, og redaksjonen garanterer det sjølvsagde: Alle artiklar blir vurderte eine og åleine ut frå kvaliteten på det innsende arbeidet, uavhengig av bakgrunnen til forfattaren.
Me vil særleg nemne endå eit par forfattarkategoriar me gjerne ser meir til. I museums- og arkivsektorane sit ei rekkje dyktige fagfolk og arbeider med historiefaglege spørsmål som langt fleire burde få kjennskap til. Eit godt døme i dette nummeret er Hege-Beate Solås Lindemark, og i redaksjonen har to av fem medlemer arkiv- og museumstilknyting. Heilt avgjerande for framtida til Heimen er det at etablerte historikarar i fagstillingar ved universitet og høgskular held fram med å publisere hjå oss – dette vil framleis vere grunnstammen. Norsk historie, inkludert lokal- og regionhistorie, er fagfelt under press i UH-sektoren, og me oppmodar alle om å ta eit felles ansvar. Når det gjeld den redaksjonelle profilen, vil me vere varsame med å kome med prokla- masjonar ut over at Heimen skal spegle den lokal- og regionhistoriske forskingsfronten. I dette ligg nettopp at me skal vere lydhøyre for nye impulsar og interesser i fagmiljøa utan å seie altfor tydeleg kva me av litt tilfeldige grunnar meiner er interessant og viktig. Noko skal like fullt nemnast i varsame vendingar. Artiklar som introduserer eller gjer bruk av nye metodar og teoretiske innfallsvinklar som kan utvide registeret i den lokalhistoriske for- skinga, vil alltid vere særleg velkomne. Det er eit stort behov i feltet vårt for å sjå ut over landegrensene. Vidare vil me setje stor pris på studiar med komparativt tilsnitt, både lokal- historiske og ikkje minst regionhistoriske. Dei mange regionhistoriske verka som er komne dei siste åra, gjev eit heilt anna grunnlag enn før når det gjeld å kaste lys over regionale skil- nader i Noreg, og mellom norske og tilgrensande regionar. Og så er det mykje ugjort når det gjeld den lokale og regionale bruken av historie, jam- før artikkelen om Sarpsfossen i dette nummeret. Det er eit stort behov for å reflektere kring funksjonen til historie ikkje berre i nasjonshistoria, men også lokalt, og som engasjerte lokalhistorikarar har me også godt av å kaste eit sjølvkritisk blikk på vår eiga verksemd. Me vil som tidlegare redaksjonar også ynskje velkomen debattartiklar, og bokmeldingane vil halde fram som eit fast og viktig innslag i Heimen.
God lesnad!
Oddmund L. Hoel, Annette Langedal Holme, Yngve Nilsen, Mari Sofie Sandvik og Gunnar Yttri
Frivillighetskonferanse og Kulturvernkonferanse 2019
Landslaget på privatarkivseminar
Torsdag 4. april deltok Kaja Fremstad på et seminar om privatarkiv på Scandic Hell hotell, arrangert av Interkommunalt arkiv Trøndelag (IKA). Fremstad er prosjektmedarbeider i sekretariatet og jobber med å ordne Landslagets arkiv. Flere av Landslagets medlemslag var også representert. Bakgrunnen for seminaret var at IKA Trøndelag og fylkeskommunen har fått ansvar for å koordinere og kvalitetssikre arbeidet med privatarkiv i regionen. I 2019 har Riksantikvaren tildelt midler til to prosjekt, som ble presentert på seminaret.
Det ene prosjektet handler om å utarbeide en bevaringsplan for privatarkiv for hele Trøndelag, og det andre om bevaring av private landbruksarkiv. Sistnevnte gjennomføres i samarbeid med Stiklestad Nasjonale Kultursenter/Egge museum.
Seminaret startet med informasjon om prosjektene ved Tone Stakvik, og deretter informerte Jens Rønning om arbeidet med Digitalarkivet, og målet om å gjøre det til en nasjonal publiseringsløsning med én søkeinngang. Les mer om dette under.
Videre presenterte Emil Husby sitt oppdrag om å lage en samfunnsanalyse for IKA Trøndelag, i forbindelse med bevaringsplanen. Dette skal bli en historisk framstilling av viktige utviklingstrekk i regionen. Husby ønsket innspill om hva som er viktig å få med av informasjon, for eksempel hvilke tema og samfunnsområder som kjennetegner regionen, hva vi mangler dokumentasjon på, og hvor kan vi finne den. Etter lunsjpausen snakket Bodil Østerås fra Egge landbruksmuseum om bevaringsplan for landbruksarkiv. I likhet med Husby ville Østerås ha konkrete forslag til hvor/hvordan de kunne gå fram med å finne fram til kunnskapen de manglet, og det ble en god dialog med mange innspill fra deltakerne. Etter dette innlegget ble vi delt i mindre grupper der vi på tur snakket med seminarholderne og kom med forslag og meninger om hva det burde fokuseres på i arbeidet. Dette kunne være spesifikke personer det var lurt å kontakte for å få innsikt i ulike tema, eller nedlagte bedrifter som kunne ha skjulte arkiv det var verdt å ta vare på. Alt i alt var dette et interessant seminar med mange engasjerte og kunnskapsrike deltakere som delte mye viktig, lokal kunnskap. Målet for dagen var, ifølge invitasjonen, «å orientere om utredningen som er i gang, å skape en dialogarena for å få med viktig kunnskap fra miljøene som deltakerne representerer». Videre gjelder det å opprettholde dialogen, og gjerne involvere enda flere, slik at bevaringsplanen kan bli mest mulig dekkende for regionen.
IKA Trøndelag skriver dette om Digitalarkivet:
1.september lanserer Digitalarkivet en løsning for publisering av protokoller og dokumenter som gjør det mulig for alle å publisere på www.digitalarkivet.no . Dette er en løsning som både arkivinstitusjonene, museer og historielagene har ventet på. Interkommunalt arkiv Trøndelag (IKA) tar vare på både kommunale, fylkeskommunale og private arkiver fra Trøndelag og vil med denne løsningen starte skanning og publisering av vårt materiale. IKA har en bokskanner med ledig kapasitet som kan lånes av historielagene og andre interesserte. Vi er behjelpelig med opplæring. Hvis dere ønsker å låne den ta kontakt med Pål Langøien, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. , tlf. 46 85 09 89. Vi er også behjelpelig med publisering på digitalarkivet når den tid kommer.
I utgangspunktet oppfordrer Arkivverket til at publisert materiale skal ha kataloginformasjon liggende på arkivportalen.no. Men nettopp av hensyn til lag og organisasjoner, er ikke dette et absolutt krav.
Ny utgave av Heimen
Frå redaksjonen
Ny utgave av Lokalhistorisk magasin
Stortingshøring
Jeg heter Tor Anders Bekken Martinsen og er generalsekretær i Landslaget for lokalhistorie. Vi er en medlemsorganisasjon for i overkant av 380 medlemmer i form av historielag og foreninger. I denne medlemsmassen igjen er det i overkant 70 000 enkeltmedlemmer som er basert rundt omkring over hele landet. Vi har et sekretariat med 3,5 årsverk, er basert i Trondheim og er medlem av Norges kulturvernforbund.
Utfordringen til Landslaget er at vi har en ganske trang økonomi og i mange tilfeller ikke når målsetningene våre om å kunne hjelpe historielagene på best mulig måte. En bedring av økonomien i sentralleddet vil gjøre at vi kan fortsette det viktige arbeidet med å koordinere den betydelige innsatsen lagene gjør, frivillig, både nasjonalt, regionalt og lokalt.
Tilskudd til ordning av Landslagets arkiv
