2,5 millioner kroner til historiske ferdselsårer, stier og veier.
27 jan 2022 Written by Oda Svisdal
Published in
Blog
2022 er frivillighetens år.
For å synliggjøre og skape engasjement rundt det store arbeidet de frivillige gjør, er det i år bevilget 2,5 millioner kroner som skal gis i tilskudd til lokale, historiske ferdselsårer.
Som del av markeringen av Frivillighetens år 2022 har Regjeringen ved Klima- og miljødepartementet bevilget 2,5 millioner kroner som skal brukes til å løfte fram og støtte lokalt, frivillige arbeide med å tilrettelegge, skjøtte og formidle lokale, historiske ferdselsårer, stier og veier.
Dette kan man søke om
Hver enkel forening/organisasjon kan søke om tilskudd på inntil kr 100.000.
Midlene skal gå til arbeide på historiske stier, veger, ruter, runder og andre ferdselsårer, eller deler av disse. Midlene kan både gå til etablering og åpning av nye historiske ferdselsårer eller revitalisering av eksisterende historiske ferdselsårer. Det gis midler til å gjennomføre ulike tiltak for å synliggjøre, skjøtte, tilrettelegge og formidle lokale, historiske ferdselsårer.
Ferdselsårene må ha blitt benyttet til ferdsel og transport i tidligere tider eller være knyttet til et historisk tema, og tiltaket må legge til rette for økt engasjement og synliggjøring av de lokale, historiske ferdselsårene i 2022.
Søknadsprosess
Interesserte lag og foreninger må sende søknad til regionalforvaltningen, som videre prioriter søknadene og sender disse samlet til Riksantikvaren. Tiltaket må være gjennomført og midlene utbetalt i løpet av 2022.
Regionalforvaltningen må oversende søknadene og prioriteringene til Riksantikvaren senest fredag 1. april 2022
Tilhører du en frivillig organisasjon eller lignende, og ønsker å søke?
Søknader skal sendes regionalforvaltningen. Ta kontakt med din fylkeskommune, eller Sametinget for nærmere informasjon.
Se mer på Riksantikvarens sider:
Bilde: Historisk vei opp mot Byklumøygar, Åseral Foto: Vest-Agder fylkeskommune.
Frå redaksjonen
Den fjerde utgåva av Heimen i 2021 har vore utfordrande å få i stand. Midt i arbeidet vart vår gode redaktør, Oddmund Hoel, utpeika som statssekretær i Kunnskapsdepartementet og forsvann ut av redaksjonen. Han etterlet seg eit stort hol og det fall ei stor bør på resten av redaksjonen for å lose arbeidet med utgåva trygt i hamn. Vi vil difor gjerne takka alle bidragsytarane i dette nummeret for tolmod og forståing undervegs.
Leidulf Melve opnar tidsskriftet med artikkelen Historiesyn, lesing og opplysning. Her utforskar han korleis norske embetsmenn nærma seg historie på 1700-talet. Utgangspunktet er den store statleg organiserte undersøkinga i 1743, kor embetsmenn landet rundt forsøkte svare på mellom anna spørsmål om kva slags antikvitetar det fantes i landet. Dette tek oss med inn i ein diskusjon om forståinga og eksistensen av antikvitetar i Noreg, historisk-topografisk litteratur og det overnaturlege.
Folke Forfang held oss i den tidleg moderne periode i sin undersøking av sagbruksproduksjon i Noreg 1610–63. Han argumenterer for at talet på sager ikkje nødvendigvis spegla den overordna produksjonen i eit område, men syner at Trondheim len produserte meir sagbord enn resten av landet i perioden.
Me held oss i Trondheims-området, men flyttar oss fram i tid til slutten av 1800-talet i Håkon Hermanstrand sin artikkel om Martin Sivertsen og Marie Kjelsberg Finskog. Han utforskar deira liv og engasjement i å framheva samisk kultur og historie. Artikkelen nyttar mikrohistorie for å kaste ljos på det samiske samfunnet på slutten av 1800-talet.
Var det ei kopling mellom vassforsyning og barnedødelegheit i Tromsø kring 1920? Gunnar Thorvaldsen drøftar dette spørsmålet i sin artikkel. Her får vi følgje utviklinga av ny vassforsyning i Tromsø på byrjinga av 1900-talet og helsetilstanden i byen.
Det er fire bokmeldingar med til slutt i nummeret. Eivind Urkedal York melder Kjell-Olav Masdalens Bondesmafunn og bondeopposisjonpå Agder i overgangen mellom seinmellomalder og tidleg nytid ca 1480–1615. Bind 2 av Arendal by – og regionshistorie, I sjøfartens tid, av Håkon Haugland meldast av Per Norseng. Gunnar Hatlehold tek føre seg Martin Enstad si bok Folkets lengsel efter en ny og betre fremtid. Nasjonal Samling i Lesja 1940–1945. Til slutt melder Aud Mikkelsen Tretvik antologien, Sted, fiksjon og historie. Hvordan former litteratur steder – og hvordan former steder litteratur? (redigert av Marianne Wiig og Ola Alsvik).
Vil du skrive for Heimen? Alle artikkelutkast blir mottekne med takk. Meld også gjerne frå om du vil melde bøker for oss, eller om du har framlegg om bøker som bør meldast.
God lesnad!
Utgåven finn du her: https://www.idunn.no/toc/heimen/58/4
Nå i førjulstida kommer det ut hundrevis av bokutgivelser, årbøker og kalendere fra historielag i Norge, til nord til sør. Vi i sekretariatet setter stor pris på det vi får tilsendt og ser den imponerende innsatsen som er lagt ned. Hovedtema for dette nummeret av magasinet er bokutgivelser. Portrettintervjuet denne gangen er av Nord-Trøndelag historielag og årboka som fyller hundre år nå i 2021. Gjennom intervjuet får du anledning til å bli nærmere kjent med noen av drivkreftene bak både historielaget og årboka. Videre i magasinet kan du lese om hvordan historien om Tirpitz blir fortalt i tegneserieform, Landslagets jubileumsbok, i tillegg til tre artikler fra jubileumsseminaret holdt under feiringen av Landslagets hundreårsjubileum.
God lesing!
Oda Svisdal, redaktør.
Magasinet kan leser gratis her: https://www.landslaget.org/media/attachments/2021/12/16/lm0321_nett.pdf
