• sekretariat@landslaget.org
  • Telefon: 950 39 727

Blogg/nyheter

Britiske krigskart tilbake i Norge

12 apr 2021 Written by
Published in Blog
I Nasjonalbiliotekets nettbibliotek fra 9. april: Britiske krigskart tilbake i Norge for første gang siden krigen
 
For første gang får et norsk publikum nå tilgang til kartene som britene brukte til å planlegge sine militære operasjoner i Norge under andre verdenskrig. Nasjonalbiblioteket har hentet hjem en samling av disse kartene fra USA, og 9. april blir de lagt ut sammen med tyske krigskart i en egen portal på nb.no. De britiske kartene har ikke eksistert i noe norsk arkiv tidligere. Sammen gir disse to kartseriene et unikt innblikk i hvordan Norge så ut ved begynnelsen av andre verdenskrig, og hvilke geografiske opplysninger de to stormaktene hadde bruk for, sier spesialbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Anders Kvernberg.Samlingen med britiske krigskart som Nasjonalbiblioteket har anskaffet, kommer fra et militærmuseum i New York. Dette er kart som etter krigen ikke ble oppfattet som særlig arkivverdige, men som det nå begynner å bli vanskelig å få tak i. Det kan ha vært siste gang på lenge at disse helt spesielle norgeskartene har vært på markedet, sier Anders Kvernberg. I alt 382 blad av de britiske og tyske kartseriene er nå digitalisert og tilgjengelige for publikum i portalen på nb.no. Den tyske serien er komplett, mens den britiske dekker Sør- og Vestlandet, Trøndelag og deler av Østlandet og Nord-Norge.
Tysk og britisk kartlegging av Norge under krigen
Gode og oppdaterte kart er en viktig forutsetning for militære operasjoner. Dette fikk tyskerne erfare da de invaderte Polen 1. september 1939. Kartene de brukte, viste seg å være gamle og unøyaktige, og flere steder var veiene lagt om. Allerede senere samme måned fikk bokhandlere i Oslo store bestillinger fra Tyskland på komplette kartserier over Norge. Disse kartene ble sendt til Berlin og kopiert opp i titusenvis, med tysk fargelegging og rutenett. Da tyskerne gikk i land i Norge 9. april 1940, hadde de paller med svært detaljerte kart. Britene trengte også kart for å planlegge sine operasjoner og raid i Norge, og i løpet av krigen ble store mengder norske kart smuglet over til England. Blant annet kopierte ansatte i Norges geografiske oppmåling komplette sett i hemmelighet om natta, i det samme trykkeriet som tyskerne brukte om dagen, sier Kvernberg. I England ble kartene bearbeidet til engelsk i samarbeid med det norske forsvaret i eksil, og trykkeoriginalene ble sendt til USA, hvor papirkartene ble produsert av Army Map Service.
To ulike kartserier
De tyske og britiske kartene er kopier av de samme norske originalene. Kartene ser likevel helt ulike ut, noe som gjenspeiler forskjellen i strategiene til de to landene og utfordringene de sto ovenfor. De tyske kartene er laget for bakkestyrker og legger vekt på framkommelighet, terreng, byer og bygder. De britiske er laget for bruk fra fly og er fargelagte med vekt på kyststriper og gjenkjennelige terrengformasjoner, og med eget rutenett for flynavigasjon, sier Kvernberg. – Stedsnavnene var ikke viktig for piloter, og på de britiske kartene er svært mange norske stedsnavn feil gjengitt. Tyskerne regnet med å måtte samhandle mer med befolkningen og har fått alle stedsnavnene riktig.
Krigskart i fredstid
Etter krigen lå det igjen flere tonn tyske kart i Norge, som ble lagt ut for ordinært salg. Disse «tyskerkartene» var i bruk til langt ut på 1960-tallet, før den nye M711-serien etter hvert dekket hele landet. Mange har nok fremdeles «tyskerkart» liggende på loft og i kjellere. De britiske kartene, derimot, har ikke eksistert i noe norsk arkiv før Nasjonalbiblioteket nå har hentet denne samlingen fra USA.
 
Les mer om krigskart: Tysk og britisk kartlegging av Norge her: https://www.nb.no/krigskart/

 

Ny utgave av Lokalhistorisk magasin

06 apr 2021 Written by
Published in Blog
Det treårige prosjektet Lokalhistorie i skolesekken hadde sin siste tildelingsrunde i november 2020. Prosjektet er finansiert av Sparebankstiftelsen DNB, og i tillegg også støttet av Norsk Kulturråd. Lokalhistorie i skolesekken er et prosjekt vi i Landslaget er veldig stolte av. Derfor ønsker vi å vie et helt nummer av Lokalhistorisk magasin til å vise frem noen av de flotte prosjektene historielagene har gjennomført. I portrettet denne gangen har vi fått intervjue Bente Aster. Hun er fagansvarlig for kulturarv i Kulturtanken, og har sittet i styringsgruppa for Lokalhistorie i skolesekken. I intervjuet forteller hun om hvorfor formidling av kulturarv er så viktig, og hva som gjør slike prosjekt for barn og unge verdt å satse på. Før vi gyver løs på prosjektene har vi også inkludert en presentasjon av alle fra styringsgruppa, og da spesielt prosjektleder Ingrid Synnøve Østvang som har koordinert dette siden 2018. Tusen takk til alle ildsjeler og historielag som har skapt så mange flotte opplevelser for barn og unge i sitt nærmiljø. 
God lesing!
 
Oda Svisdal, redaktør.
 
 

Ny utgåve av Heimen

26 mar 2021 Written by
Published in Blog

Frå redaksjonen

av Oddmund L. Hoel, Annette Langedal Holme, Yngve Nilsen, Mari Sofie Sandvik & Pål Berg Svenungsen

2021-årgangen tek til med eit temanummer som spring ut av prosjektet Kulturperspektiv på møte mellom bønder og embetsmenn ca. 1660–1870 som kom i gang ved Høgskulen i Volda i 2008. Tilhøvet mellom allmuge og øvrigheit i norske bygder frå eineveldet til 1800-talet er eit tema som i lang tid har stått sentralt i forsking og skriving om norsk lokalhistorie, sosial- og kulturhistorie og politisk historie. Det er difor ei stor glede for redaksjonen å kunne presentere fem artiklar frå sentrale prosjektdeltakarar som tvillaust vil vere nyttig og naudsynt lesnad for alle som framover vil gå inn i problemstillingar om tilhøvet mellom embetsmenn og bønder i norske lokalsamfunn.

Prosjektleiar Atle Døssland, professor emeritus ved Høgskulen i Volda, er gjesteredaktør for dette nummeret. Han presenterer dei fem vitskaplege artiklane i innleiinga si, så ei nærare omtale og plassering av artiklane og forfattarane finn ein der. I den fyrste artikkelen i nummeret, «I kvar si verd?», oppsummerer Døssland den lange rekkja av undersøkingar frå prosjektet og analyserer funna opp mot prosjektets eigne hypotesar og, ikkje minst, mot dei hittil dominerande synsmåtane på forholdet mellom dei to samfunnsgruppene. Kombinasjonen av oversynsartikkelen til Døssland og dei fire tematiske og geografiske punktgranskingane til Jens Johan Hyvik, Mette Vårdal, Harald Johannes Krøvel og Birger Løvlie, vil såleis til saman gje eit breitt bilete av ein fornya forskingsstatus på feltet. Vonleg vil mange finne inspirasjon til vidare granskingsarbeid med ein eller fleire av artiklane som føredøme.

Redaksjonen ønskte å gje plass til alle artiklane som høyrde heime i temanummeret, med den følgja at det gjekk noko ut over omfangsgrensa. Dermed vart det ikkje rom for bokmeldingar. Men fleire meldingar er alt leverte, og endå fleire er under arbeid, så me kan love eit rikeleg tilfang av bokmeldingar i dei neste nummera.

God lesnad!

Les heimen her: https://www.idunn.no/heimen/2021/01?fbclid=IwAR0kcRQYUHKj2n8V64MOz6Bd8iNS6rOuj8QR5QDKm8I5xh1vtZ8SSwI3YnA 

 

Vi er også tilstede på Facebook. Besøk gjerne våre sider der.

Kontakt oss

  • Adresse: Bispegata 9b, 7012 Trondheim
  • Telefon: 950 39 727
  • Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Bruk av informasjonskapsler

Denne nettsiden bruker informasjonskapsler (cookies) for statistikk og for å kunne gi deg en god leseopplevelse.

Informasjon