Gode og oppdaterte kart er en viktig forutsetning for militære operasjoner. Dette fikk tyskerne erfare da de invaderte Polen 1. september 1939. Kartene de brukte, viste seg å være gamle og unøyaktige, og flere steder var veiene lagt om. Allerede senere samme måned fikk bokhandlere i Oslo store bestillinger fra Tyskland på komplette kartserier over Norge. Disse kartene ble sendt til Berlin og kopiert opp i titusenvis, med tysk fargelegging og rutenett. Da tyskerne gikk i land i Norge 9. april 1940, hadde de paller med svært detaljerte kart. Britene trengte også kart for å planlegge sine operasjoner og raid i Norge, og i løpet av krigen ble store mengder norske kart smuglet over til England. Blant annet kopierte ansatte i Norges geografiske oppmåling komplette sett i hemmelighet om natta, i det samme trykkeriet som tyskerne brukte om dagen, sier Kvernberg. I England ble kartene bearbeidet til engelsk i samarbeid med det norske forsvaret i eksil, og trykkeoriginalene ble sendt til USA, hvor papirkartene ble produsert av Army Map Service.
De tyske og britiske kartene er kopier av de samme norske originalene. Kartene ser likevel helt ulike ut, noe som gjenspeiler forskjellen i strategiene til de to landene og utfordringene de sto ovenfor. De tyske kartene er laget for bakkestyrker og legger vekt på framkommelighet, terreng, byer og bygder. De britiske er laget for bruk fra fly og er fargelagte med vekt på kyststriper og gjenkjennelige terrengformasjoner, og med eget rutenett for flynavigasjon, sier Kvernberg. – Stedsnavnene var ikke viktig for piloter, og på de britiske kartene er svært mange norske stedsnavn feil gjengitt. Tyskerne regnet med å måtte samhandle mer med befolkningen og har fått alle stedsnavnene riktig.
Etter krigen lå det igjen flere tonn tyske kart i Norge, som ble lagt ut for ordinært salg. Disse «tyskerkartene» var i bruk til langt ut på 1960-tallet, før den nye M711-serien etter hvert dekket hele landet. Mange har nok fremdeles «tyskerkart» liggende på loft og i kjellere. De britiske kartene, derimot, har ikke eksistert i noe norsk arkiv før Nasjonalbiblioteket nå har hentet denne samlingen fra USA.
Frå redaksjonen
av
2021-årgangen tek til med eit temanummer som spring ut av prosjektet Kulturperspektiv på møte mellom bønder og embetsmenn ca. 1660–1870 som kom i gang ved Høgskulen i Volda i 2008. Tilhøvet mellom allmuge og øvrigheit i norske bygder frå eineveldet til 1800-talet er eit tema som i lang tid har stått sentralt i forsking og skriving om norsk lokalhistorie, sosial- og kulturhistorie og politisk historie. Det er difor ei stor glede for redaksjonen å kunne presentere fem artiklar frå sentrale prosjektdeltakarar som tvillaust vil vere nyttig og naudsynt lesnad for alle som framover vil gå inn i problemstillingar om tilhøvet mellom embetsmenn og bønder i norske lokalsamfunn.
Prosjektleiar Atle Døssland, professor emeritus ved Høgskulen i Volda, er gjesteredaktør for dette nummeret. Han presenterer dei fem vitskaplege artiklane i innleiinga si, så ei nærare omtale og plassering av artiklane og forfattarane finn ein der. I den fyrste artikkelen i nummeret, «I kvar si verd?», oppsummerer Døssland den lange rekkja av undersøkingar frå prosjektet og analyserer funna opp mot prosjektets eigne hypotesar og, ikkje minst, mot dei hittil dominerande synsmåtane på forholdet mellom dei to samfunnsgruppene. Kombinasjonen av oversynsartikkelen til Døssland og dei fire tematiske og geografiske punktgranskingane til Jens Johan Hyvik, Mette Vårdal, Harald Johannes Krøvel og Birger Løvlie, vil såleis til saman gje eit breitt bilete av ein fornya forskingsstatus på feltet. Vonleg vil mange finne inspirasjon til vidare granskingsarbeid med ein eller fleire av artiklane som føredøme.
Redaksjonen ønskte å gje plass til alle artiklane som høyrde heime i temanummeret, med den følgja at det gjekk noko ut over omfangsgrensa. Dermed vart det ikkje rom for bokmeldingar. Men fleire meldingar er alt leverte, og endå fleire er under arbeid, så me kan love eit rikeleg tilfang av bokmeldingar i dei neste nummera.
God lesnad!
Les heimen her: https://www.idunn.no/heimen/2021/01?fbclid=IwAR0kcRQYUHKj2n8V64MOz6Bd8iNS6rOuj8QR5QDKm8I5xh1vtZ8SSwI3YnA