• sekretariat@landslaget.org
  • Telefon: 950 39 727

Kulokk

ET KLINGENDE STYKKE KULTURHISTORIE

Tekst: INGRID SYNNØVE ØSTVANG

Jeg har i mange år latt meg fascinere av kulokken. Både som musikalsk  sjanger og som klingende kulturtradisjon. Over form, farge og tekstur. Type, stemmebruk og karakter. Og ikke minst den iboende, omfangsrike musikaliteten – ordinær bruksfunksjon til tross. Hvorfor har lokketonene blitt slik de har blitt? Hvorfor brukes menneskestemmen på akkurat denne måten? Hvorfor høres de annerledes ut i Telemark enn i Østerdalen, og hvorfor er melodiene ofte såvakre?


BAKGRUNNSMATERIALE

Hjemkommunen ligger lengst nord i Østerdalen. På dette tidspunktet hadde kommunen ca 60 setrer i aktiv drift. Det i seg selv er et imponerende høyt tall innbyggertallet tatt i betraktning (ca 2000). Det representerer en motsetning til mange andre deler av landet, hvor gards- og tilhørende seterdrift jevnt over befinner seg i en nedadgående kurve. I forbindelse med avhandlingen var jeg på mange fine seterbesøk innover Kjurrudalen, Vangrøftdalen,Skarvdalen og Langen i tillegg til svært mange hyggelige visitter hos et stort antall privatpersoner. Dette sammen med spennende søk i offentlige og private arkiver, var summen som etter hvert ga meg et fint bakgrunnsmateriale for ådykke videre inn i kulokkens klanglige vesen.

Artikkelen i sin helhet kan leses i Lokalhistorisk magasin nr. 2/2019


LYTTEEKSEMPLER

I det følgende kommer noen lytteeksempler til magasinets lesere. Til glede og interesse for noen, og kanskje til inspirasjon for andre? Her er litt informasjon om de ulike klippene.


KULOKK ETTER OLAVA ØSTGÅRDSEGGEN (1871–1943)

I denne lokketona er det nesten så man kan se for seg det svakt kuperte terrenget i fjelltraktene i Nord- Østerdalen. Denne tona er ganske så karakteristisk for mye av tonematerialet som stammer fra dette området; Lange toner i en rolig melodi, som ofte og gjerne går i moll. Hvordan den opprinnelige kilden egentlig sang den, vet man naturligvis ikke. Tona ble notefestet påførtitallet, og står kun notert med melodi. Kanskje er lokkerop og annen stemmebruk utelatt – eller kanskje ble det ikke utført i øyeblikket. Det er viktig åhuske påat notene kun er et verktøy som har kommet til i senere tid, og som ofte ikke gir et riktig bilde uten et tilhørende lydmateriale. Notene i seg selv vil derfor alltid være gjenstand for en viss tolkning, og på dette opptaket er det undertegnede som tolker og synger.

Hør på lydklipp av Olava (t.h. på siden)

KULOKK ETTER INGEBORG OUSTEN (1888–1965)

Dette er en lokketone fra samme bygda, og det er helt tydelig at den har samme karakter som den forrige. Olava levde fra 1871–1943 og Ingeborg fra 1888–1965, så her er det store sjanser for at de i en periode har virket som budeie samtidig. Opptaket er gjort av
musikkforskeren Karl Dahlback i 1955, påen av hans ferder gjennom Nord-Østerdalen på søken etter folketonemateriale. Her har lokkeropene også kommet med, hvilket trolig er utelatt i nedtegnelsene av tonen etter Olava.

Kilde: Norsk Musikksamling v/Nasjonalbiblioteket.


Hør på lydklipp av Ingeborg (t.h. på siden)


KULOKK FRA DALSBYGDA (kilde ønsker å være anonym)

Denne måten å lokke påer kanskje den mest vanlige i dag. Det ser ut til å være mindre vanlig med de lange, melodiøse lokketonene, uten at jeg skal gå inn på årsak og forklaring. Likevel synes jeg stemmebruken er fascinerende. Det er ikke bare vilkårlig roping, og det er tydelig at budeia følger et slags ”mønster” i måten hun utfører lokken på. Så er det også et flott stykke opptak, midt påsetervollen, hvor hun står med ungdyr og kalver rundt bena som på ulikt vis responderer påstemmebruken hennes.

Hør på lydklipp Dalsbygda 1 (t.h. på siden)


KULOKK FRA DALSBYGDA (kilde ønsker å være anonym)

Her lot jeg meg fascinere av det rent personlige i stemmebruken til utøveren. Hun lokker med en sånn ektefølt varme, og innynder seg så fint hos dyrene sine.

Hør på lydklipp Dalsbygda 2 (t.h. på siden)


LOKKING PÅ SPELLMOVOLLEN I DALSBYGDA SOMMEREN 2018

Vi tilbringer alltid noen dager av sommeren påSpellmovollen i Dalsbydga. Setra er i full drift, og setertradisjonene driftes påypperligste vis. Den tilhørte min farmors barndomshjem og drives i dag av våre nærmeste slektninger. Jeg er såheldig åfålokke litt påkyrne innimellom, og sønnen min på 7 år synes det hele er en artig seanse. Her filmer han mens mamma lokker, og det er nok mye interessant å skulle fange i kameralinsen.

Lydklipp

Olava Østgårdseggen
Dalsbygda 1
Dalsbygda 2
Ingeborg Ousten

Vi er også tilstede på Facebook. Besøk gjerne våre sider der.

Kontakt oss

  • Adresse: Bispegata 9b, 7012 Trondheim
  • Telefon: 950 39 727
  • Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.