• sekretariat@landslaget.org
  • Telefon: 950 39 727

Blogg/nyheter

Lørdag 27. januar inviterer Landslaget for lokalhistorie til samlingen på Strand hotell, Gjøvik.
 
Programmet begynner med lunsj kl. 13 og etter lunsj vil vi informere om de to store prosjektene vi har fått midler til.
Det første prosjektet, videreføring av Lokalhistorie i skolesekken, har fått tildelt over 3 millioner kroner. En god del av disse midlene skal tildeles historielagene på bakgrunn av innsendte søknader til prosjekter med barn og unge. Det andre prosjektet er et kartleggings- og digitaliseringsprosjekt hvor fokuset ligger på historielagenes årbøker, men også andre publikasjoner lagene gir ut.
 
Selv om programmet begynner lørdag er det mulig å komme allerede fredag, men vi har ikke noe formelt program da. På lørdag vil det være middag kl. 18.30, og dere er hjertelig velkommen til å være med på den.
Landslaget har dessverre ikke mulighet til å bære kostnader knyttet til deltakelse.
Dagpakke lørdag kommer på 550 kr og dette inkluderer lunsj.
Dagpakke samt middag lørdag kommer på 990 kroner.
Om dere blir med først etter lunsj koster dette 200 kroner.
I fall noen trenger overnatting fra fredag til lørdag er det bare å ta kontakt med sekretariatet.
 
På grunn av servering trenger vi tilbakemelding fra dere som kan delta. Frist for dette er onsdag 17. januar.
 
Velkommen til Gjøvik!
 
Landslaget for lokalhistorie har fått 3,26 millioner kroner til videreføringen av prosjektet Lokalhistorie i skolesekken. En stor del av disse midlene vil bli delt ut videre til historielag som midler til prosjekter med barn og unge.
 
Vi arrangerer en samling på Gjøvik lørdag 27. januar hvor det blir informert om dette prosjektet og hvilke store muligheter dette gir lokale historielag.
 
I tillegg til denne store gaven har Landslaget også fått en økning i sin driftsstøtte på 200 000 kroner. Det gjør at vi nå får 868 000 kroner av Kulturrådet til organisasjonens drift.
 
Vi har også fått 145 000 kroner av Kulturrådet til et prosjekt som tar sikte på å digitalisere historielagenes publikasjoner.
 
Mer informasjon om alt dette kommer!

Lokalhistorisk magasin 4/17 har Skogen som tema og her gjengis redaktørens forord:

Där björkarna susa

I Norge er bare 3 % av arealet dyrka mark. Ikke akkurat voldsomme mengder, men så er jo også geografien her til lands prega av «høge fjell og djupe dalar». Og holmer, øyer og skjær. Og ikke minst skog. Hele 37 % av Norge er dekket av skog, og et overslag fra 2012 viste at vi hadde rundet 10 milliarder trær i Norge, en fordobling fra 1922. Av dette er det nesten fire milliarder bjørk, tre milliarder gran og nesten halvannen milliard furuer.

Skogen har hatt og har fremdeles stor næringsmessig betydning i landet vårt, og er også et viktig klimaverktøy, i og med at den binder og lagrer CO2. Lars Peder Brekk uttalte som landbruksminister i 2009 at det å plante og hugge skog var et viktig klimatiltak, og at den beste måten å bruke skogressursene som klimaredskap på, var å øke hogsten slik at man kunne erstatte mer fossilt brensel. Klimagevinsten ville øke jo mer man utnyttet skogen og plantet ny. Mange klimadebatter har rent ut i sanden etter den gang, og argumentene kan være annerledes i dag. Det er ikke nødvendigvis lenger slik at en gårdbruker drar ut i skogen med motorsag og traktor og driver fram skogen litt etter litt, mens han skåner brukbare lauvtrær og tar hensyn til kulturlandskapet generelt. Store skogsmaskiner som farer mer hardhendt gjennom terrenget og etterlater seg merkbare avtrykk er regelen mer enn unntaket.

Men skog er ikke bare kommersiell drift. Det er også stillhet, rekreasjon, trening og, om ikke i så stor grad som før, matauk. Eller kanskje man kan ane en liten renessanse i så måte? Det kan virke som om et økt fokus på utendørs trening, ren natur, ren mat, og mindfulness og andre stressmestringsteknikker har blåst ny vind i – eller gjennom – skogen. Det er en allmenn oppfatning at nordmenn liker seg ute i naturen. Mange som ser oss utenfra, fra andre land og kulturer, kommenterer gjerne hvor glad nordmenn er i å gå på tur. Tynnull, vindtøy og goretexsko burde ha vært bunaden vår. Votter, lue og skjerf likeså. Kanskje er dette overdrevet. Kanskje er dette bare et bilde vi har på oss selv. Men det å hente ved i egen skog, plukke sopp og bær – det er ikke helt borte.

I barnehager og på skoler arrangeres det bær- og sopplukkerdager, og det er viktig at man sår slike ting inn naturlig og i en tidlig alder. At man som liten får forståelse av at det å bruke skogen til ulike formål er en mulighet. Den norske allemannsretten sikrer oss det, selv om man skal ta hensyn både til type bruk, sårbare viltområder og utnyttelsen av ressursene. Mangfoldet i både flora og fauna må tas vare på, og regulering av dette er en nødvendighet for å unngå rovdrift.

Nå nærmer det seg jula, og det annonseres på oppslagstavler og i aviser om skogteiger hvor man kan ta med seg ungene og hogge sitt eget juletre. En bålpanne med god fyr, gløgg og pepperkaker hører også med. Etterpå får vi skogen inn i stua med et vakkert pyntet juletre. Vel, det er mulig det er importert fra Danmark. Og klimaregnskapet på akkurat den importen kan muligens diskuteres. Men at skogen – i alle dens ulike varianter og sjatteringer – er en ressurs på mange ulike måter, det er i alle fall udiskutabelt.

Audhild Brødreskift

Vi er også tilstede på sosiale media, som f.eks. Facebook og Twitter

Besøk gjerne våre sider der.

Siste på Twitter

RT @mesolittisk: Interessant om våre forfedre http://t.co/UtkGnSsk
Mye snakk om OCA for tiden. Men hva driver de egentlig med? http://t.co/cOANmuFT
Follow Lokalhistorie on Twitter

Kontakt info

Institutt for historiske studier, NTNU
7491 TRONDHEIM
NORGE

950 39 727

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

9.00  til 15.00